Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Humor og kjærlighet

Perfekt samstemthet mellom stil og tematikk i denne realistiske fortellingen om en absurd tid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kineseren Ha Jin (1956) tilbrakte seks år i Folkets frigjøringshær, og har siden 1985 bodd og undervist i USA. Han har tidligere utgitt de to prisbelønte novellesamlingene «Under the Red Flag» og «Ocean of Words». Med «Tjenestetid» fra 1999 vant han National Book Award.

Hovedpersonen Lin er lege og har i tjue år bodd og arbeidet på militærsykehuset i Muji. Hjemme i Gåseby (?) har han kone og datter, men hans «els-kerinne» i Muji presser på for skilsmisse. Hans årlige hjemmebesøk består derfor av å be om den, men kona, eller snarere svogeren, sier nei.

Valget mellom de to er ikke så mye et spørsmål om kjærlighet som det viser skillet mellom den gamle og det nye tida.

Lidenskapsløs

Den fattige landsbygda med en kone Lin ektet av plikt, og som han skammer seg slik over at han ikke vil vise henne fram.

Dette på grunn av det gamle ansiktet og de snørte føttene, som brakte henne grusomme smerter i barndommen og hvis «skjønnhet» bare er ment for ektemannens utakknemlige blikk. Og i Muji, hans «kamerat», sykepleier og elskerinne, selv om de aldri ligger sammen. Til det er han for lidenskapsløs og autoritetsredd.

Boka dekker de tjue åra fra 1963 og framover med en pliktoppfyllende tørr realisme, like blodfattig og lidenskapsløs som Lin selv.

Mønster-arbeider

Nettopp stilen forsterker tematikken og skildringen av denne kontroll- og dydighetskulturen der de ansatte på militærsykehuset ikke får spasere alene utenfor området, fordi en sykepleier en gang ble gravid.

Og kveldskosen består av oppbyggelige propagandafilmer og sensurerte bøker. Men der altså alle er like, og heltene som holdes fram for folket enten er en mongolsk vellysting som voldtar, slakter for fote, og anser hjertet som en kjøttklump. Eller også årets mønsterarbeider, telefonoperatøren, som kan mer enn elleve tusen telefonnumre utenat.

For det er mye humor i denne boka, som også har et fantastisk persongalleri og herved anbefales på det absolutt varmeste.

Hele Norges coronakart