Humor, sex og moral

Betroelser, kjærlighetslengsel og fyllenerver i gjenkjennelig selvironisk nittitallsstil.

De to forfatterne av «Sammen» skal snart gifte seg, og boka er delvis selvbiografisk idet de i annethvert kapittel skildrer hver sin versjon av veien mot det å våge å si «Jeg elsker deg». Kvinnen her vet ikke riktig hva hun vil bli, hun er desperat fordi hun ikke har ligget med noen på et halvt år, og vi møter henne idet hun våkner med en dundrende bakrus.

Mens han, en noe mislykket kunstmaler, ligger med altfor mange - og har problemer med å bli kvitt den ene før den andre ringer på. De to treffer hverandre, og deres vekselsvise framstilling av forholdet er en blanding av bråkjekk selvironi og en økende redsel for å avsløre for den andre at det er «alvor». Samtidig får vi erindringsaktige tilbakeblikk om den første forelskelsen, kondomer og skam, som hennes refleksjoner over tidligere manglende orgasmer, og da samtidig som han prøver å gi henne en.

«Sammen» er en underholdende bok - her er humor, sex og en tidsmessig riktig moral idet de begge mot slutten må erkjenne at kjærligheten er størst, og at ærlighet varer lengst.

Spørsmålet er bare hvor mange slike selvutleverende dagbøker markedet tåler før leserne går lei nevrotiske kvinner, pubertale menn, fyllenerver og kjærlighetslengsel utspilt på storbykafélivets kjøttmarked.