Humørbombe

Årets roman av Arne Berggren er et festfyrverkeri av løssluppen fantasi og språklige lykketreff.

Arne Berggren har detonert en ny humørbombe, den åttende siden det smalt første gang i 1991. Aldo Monrad er på nytt i farta, denne gang sammen med mor og far på sommerferie i Vestfold.

Far har leid hytte av en kollega og går med planer om å kjøpe hele stasen hvis stedet lever opp til forventningene. Alt synes å være bare fryd og gammen. Men feriedrømmen utvikler seg snart til et mareritt. For i ethvert paradis lurer minst én slange. Her kryr det av dem - i skuffer og skap, vegger og golv. En veritabel maurinvasjon som får ferien til å arte seg som en eneste lang stillingskrig. Det gjør ikke saken bedre at familien til stadighet blir plaget av sure naboer.

Sexbombe

Det ser også ut til å bli et skår i gleden at onkel Affe, familiens aldrende sjarmør, melder sin ankomst og arriverer med brask og bram, medbringende sin siste flamme, en 20-årig sexbombe, iført minimale tøystykker som sitter som spyttet på en kropp som får den 14-årige Aldo til å sperre opp øynene.

Det hele utvikler seg til et lite, hverdagslig minidrama der onkel Affe både opptrer som støtdemper og reddende engel. Lenge ser det temmelig mørkt ut, men skyene er i ferd med å drive vekk når familien Monrad vender nesene hjemover.

Begjær

Som man vil ane, henviser tittelen til maurdronningen, som er selveste opphavet til all denne skrekk og gru. På underfundig vis relateres hun også til et annet hovedmotiv i boka: Aldos ambivalente reaksjoner på nyheten om at han skal bli storebror, og hans forhold til kjønnslivets mysterier i det hele tatt. Han er nemlig i den alderen da det meste dreier seg om det motsatte kjønn, der kontant begjær og avstandssvermeri går hånd i hånd. I «Dronningen» griper Berggren fatt i selve den norske urdrømmen om den landlige hytteidyll og driver muntert ap med både den og det hellige alminnelige kjernefamilieliv. Det hele er sett og formidlet gjennom en 14-årings øyne, og forfatteren viser seg på nytt å være en sann mester når det gjelder å ta den pubertære mentalitet og sjargong på kornet. «Dronningen» er galimatias med vettuge og treffsikre observasjoner - et festfyrverkeri av løssluppen fantasi og språklige lykketreff. Dessuten er boka riv ruskende morsom. Det er bare nok en gang å ta av seg hatten for denne humørsprederen i norsk ungdomslitteratur.