Humørspreder

«Pitch Perfect» er en musikalkomedie fra collegemiljø som svinger fra første giftige tone.

FILM: Den amerikanske high school/college-komedien er en standardmelodi med faste ingredienser. Første skoledag er rein glede, sola skinner på campus, alle sitter på gresset i hver sine klikker og ferskingene skal mobbes av de eldre. Det som skiller de gode fra de dårlige, er framførelsen, antallet verbale gullkorn og evnen til å svinge hurtig mellom varm latter, kynisk latter og klump i halsen.

Til å spy av
Skoleåret har nettopp startet ved Barden University og Beca (Anna Kendrick) er den alternative typen som drømmer om å produsere musikk i Los Angeles, men melder seg inn i den ambisiøse a cappella-gruppa The Barden Bellas for å blidgjøre faren. The Bellas lagde skandale i den nasjonale finalen året før, da hovedsanger Aubrey (Anna Camp) spøy opp lunsjen på scenen. Deres argeste konkurrent er guttegruppa The Treblemakers, Bardens stolthet, hvis man ser bort fra «athletes, frat boys and actual cool people».

Mye av handlingen foregår innad i Bellas. Den kontrollerende Aubrey mener vinneroppskriften er å gjøre de samme numrene som året før, mens Beca liker å improvisere og lage mashups. I skvis mellom de to finner vi rødtoppen Chloe (Brittany Snow). Den australske komikeren Rebel Wilson stjeler showet som Fat Amy, et kallenavn hun har gitt seg selv «so twig bitches like you don't do it behind my back», mens søte Lilly har en nesten uhørlig stemme som hun bruker til å hviske de skrekkeligste ting («I ate my twin in the womb»).

Dansbar
«Pitch Perfect» flyter på bølgen etter TV-suksessen «Glee», men er både giftigere og mer sprudlende. Manusforfatter Kay Cannon har bakgrunn fra «30 Rock» og de minneverdige replikkene kommer så tett at du får lyst til se filmen om igjen før den er halvveis. De musikanske numrene er på sin side så flerstemt livfulle at det er umulig å holde taktfoten i ro.
 Filmen lever i høyeste grad opp til sin egen tittel, selv om den siste spyscenen ikke vil falle i smak hos alle.