NØKKELROLLE: Centerpartiets partileder Annie Lööf (C) kan støtte en ny Löfven-regjering etter sammenbruddet på borgerlig side. Foto: Anders Wiklund/TT / NTB scanpix
NØKKELROLLE: Centerpartiets partileder Annie Lööf (C) kan støtte en ny Löfven-regjering etter sammenbruddet på borgerlig side. Foto: Anders Wiklund/TT / NTB scanpixVis mer

Regjeringskaos i Sverige

Hun avgjør hvem som blir Sveriges statsminister

Kanskje blir hun det selv?

Kommentar

Hvis noen mener dramaet rundt KrFs veivalg skaper en uoversiktlig politisk situasjon, ta en titt på Sverige. Der er det fullstendig fastlåst. Etter at Moderaternas Ulf Kristersson på søndag måtte gi opp forsøket på å danne regjering med sine gamle partnere i Alliansen, fikk Stefan Löfven i dag en ny sjanse til å fortsette som statsminister.

Skal han lykkes må han få Centern-leder Annie Lööf med på laget, gjerne også Liberalerna, men det rekker med Centerpartiet for å få flertall.

Utfallet av den dramatiske situasjonen vil i overskuelig fremtid avgjøre Sverigedemokraternas innflytelse i svensk politikk. Det kan påvirke resten av Europas håndtering av høyreekstreme partier.

På papiret kan svenske tilstander nesten likne de norske for tida. Det handler om banale valgløfter. Hvordan skal de tolkes, og må de holdes for enhver pris når det politiske landskapet skifter?

Problemet i Sverige er at både Centerpartiet og de liberale gikk til valg på å felle Löfven og den rødgrønne regjeringen. Det var et like utvetydig løfte som at de ikke ville sitte i en regjering som er avhengig av Sverigedemokraternas støtte.

Det siste løftet har de altså holdt til gagns, og det har skapt ondt blod i Alliansen. Moderaterna og Kristendemokratene sa straks etter valget at de ville vurdere å gi SD innflytelse i bytte mot regjeringsmakt, mens sentrumspartiene var ikke til å rokke. Samarbeidet i den borgerlige Alliansen er i praksis dødt.

Men er det mulig for Centerpartiet, som er et mer borgerlig parti enn norske Senterpartiet, å skifte side til en regjering som er avhengig av støtte fra motsatt fløy i svensk politikk? I valgkampen var svaret et utvetydig nei. Dette handler jo ikke bare om spill og taktikkeri, selv om det kan se slik ut akkurat nå. Det handler til syvende og sist om politiske løsninger og ideologi.

I den økonomiske politikken har Centerpartiet mer til felles med SD enn med sosialdemokratene, for ikke å snakke om Vänsterpartiet. Men så handler altså politikk om mer enn økonomi og veibygging.

Tilnærmingen er så smått i gang, men hvordan Löfven skal klare å tilfredsstille både Lööf og sine røde støttespillere er uvisst. Han har likevel noen gode kort på hånden som kan trumfe et dårlig utgangspunkt. Kriseforståelsen synker inn. Unntakstilstanden gjør det lettere å få tilgivelse for løftebrudd og blokkoverskridende konstellasjoner. Venstresida har ingen andre steder å gå og vil strekke seg langt for å stanse alternativet. Og til sist; Löfven fremstår kanskje som en grå politiker, men den gamle fagforeningslederen har rykte på seg for å være en slu forhandler.

Det kan ende som mange faktisk spådde før valget, tross borgerlig framgang og tilbakegang for sossarna, at Löfven blir sittende takket være gjøkungen på høyre fløy.

Judas-stemplet sitter løst også i svensk politikk etter det mislykkete forsøket på å danne en ny borgerlig regjering. Situasjonen er gjenkjennelig fra norsk politikk akkurat nå. Politikere og kommentatorer bruker tid og krefter på å tolke valgløfter, og beskyldninger om svik og løftebrudd hagler.

Men i likhet med KrF og Hareide om å sitte i regjering med Frp, har Centern og Annie Lööf vært krystallklare hele veien; det kommer ikke på tale å gi SD innflytelse. Annie Lööf var Jimmie Åkessons hardeste og mest uforsonlige kritiker i valgkampen. Om hun skulle fire på det, ville hun miste all troverdighet.

Det er heller sannsynlig at den kompromissløse linjen var en vesentlig grunn til at Centern gjorde et så bra valg.

Jimmie Åkesson og SD har ikke overraskende badet i oppmerksomheten kaoset gir dem, men partiet er ikke et skritt nærmere innflytelse etter et relativt skuffende valgresultat. Den fastlåste situasjonen vitner om at flertallet i svensk politikk fortsatt er fast bestemt på å holde det høyrepopulistiske partiet utenfor makta. Det er et helt legitimt og demokratisk valg. Det er ingen politisk tyngdelov som sier at konservative partier er forpliktet til å gi høyrepopulister makt, selv om det på kort sikt er bekvemt å gjøre det.

Nettopp derfor følges også utviklingen i Sverige med stor interesse i andre europeiske land, hvor mange konservative partier har svelget kameler og gitt høyrepopulister innflytelse. Hvis Löfven heller ikke lykkes, kan det ende i nyvalg.

Eller i Annie Lööf.