Anmeldelse: «Killing Eve»

Hun er alle kvinnehateres største frykt: Den søte, snille jenta som dreper deg med en forgiftet pinne gjennom øyet

«Killing Eve» er kvinnelig selvstyrking uttrykt gjennom frydefulle snikdrap.

KATT OG MUS: Sandra Oh, kjent som Dr. Cristina Yang fra Grey’s Anatomy, er tilbake på TV. I «Killing Eve» jager hun etter leiemorderen Villanelle, spilt av Jodie Comer, i en ellevill katt-og-mus-jakt gjennom europeiske storbyer. Dette er den utvidede traileren, utgitt nylig av BBC. Video: BBC America Vis mer Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det kan en stund ha virket som om sjangeren «glamorøs spionthriller» var på vei til populærkulturens skraphaug. Spesielt når man innser at James Bonds 60-tallsgalanteri ikke er så elegant likevel, og at hans modus operandi mest av alt hører hjemme på nachspiel i et norsk ungdomsparti. Men så kommer «Killing Eve» med denne friske vitamininnsprøytningen og blåser nytt liv i konvensjoner fremfor å snu bunken med klisjeer enda en gang. Denne BBC America-serien er dels kvikt workplace drama av typen «’Grey’s Anatomy», dels katt-og-mus-jakt gjennom europeiske storbyer der etterretningstjenesten prøver å fakke den mest dødelige leiemorderen siden «Sjakalen», og dels female empowerment uttrykt gjennom frydefulle snikdrap.

Uskyldig psykopat

Sandra Oh («Grey’s Anatomy») spiller Eve, en amerikaner ansatt i britisk etterretning, som er den første som innser at en ny serie av attentater sannsynligvis er utført av en kvinne og ikke en mann. Kvinnen er den dødelige og uberegnelige Villanelle (som også har gitt navn til bøkene denne serien er basert på), spilt av den relativt ubeskrevne Jodie Comer som en iskald og morbid sadist, som vet å dra veksel på sine store, uskyldige øyne og litt hjelpeløse keitete-jente-som-brekker-en-hæl-i-romantiske-komedier-fremtoning for både å komme seg nærme sine intetanende ofre og å komme seg unna etter at udåden er gjort. Sånn sett kanaliserer hun noe av den samme uhåndgripelige og uutgrunnelige dobbeltheten Sarah Gadon gjorde i «Alias Grace». Hun er alle kvinnehateres største frykt: den søte, snille jenta som flørter med deg på kaféen som egentlig viser seg å være en fullblods psykopat som snurrer deg rundt lillefingeren og dreper deg med en forgiftet hårpinne gjennom øyet. Det er så man kan høre diverse mannefora på nett med frykt i tastaturet hviske til hverandre «Jeg visste det!»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer