CANNES (Dagbladet): Palmene står struttende klare, og den røde løperen er rullet ut. I dag åpner årets filmfestival i Cannes.

Filmfestivalen er og forblir den viktigste begivenheten i året for alle som har en løs forbindelse til filmbransjen, og opprettholder posisjonen ved hjelp av en snedig schizofreni. Svære, kommersielle Hollywood-premierer, med stripyntede stjerner på den nevnte løperen, finner alltid sted i Cannes. Det er stjernetettheten som er den viktigste grunnen til at rundt fem tusen journalister får overtalt påholdne redaktører til å fly dem til rivieraen.

Samtidig blir de samme fem tusen journalistene utsatt for et sofistikert konkurranseprogram med filmer fra hele verden: Kom for stjernene, bli for kunsten.

Filmfestivalen har alltid sett på seg selv som beskytter av den såkalte auteur-filmen: Personlige, ambisiøse filmfortellinger, skapt for det store lerretet. Filmskapere som Federico Fellini, François Truffaut, Steven Soderbergh, Michael Haneke, Lars von Trier og Quentin Tarantino har fått sine store gjennombrudd her.

I år er det som om festivalen vil understreke at det er disse filmskaperne som de først og fremst er opptatt av å skyve fram.