GJENGANGER: Skuespiller Cate Blanchett er en gjenganger under Filmfestivalen i Cannes, og i år leder hun juryen som skal dele ut gullpalmen til en av de tyve filmene i hovedkonkurransen. Foto: AFP PHOTO / LOIC VENANCE
GJENGANGER: Skuespiller Cate Blanchett er en gjenganger under Filmfestivalen i Cannes, og i år leder hun juryen som skal dele ut gullpalmen til en av de tyve filmene i hovedkonkurransen. Foto: AFP PHOTO / LOIC VENANCEVis mer

Hun er filmskapernes beskytter

Kompromissløst i Cannes.

Kommentar

CANNES (Dagbladet): Palmene står struttende klare, og den røde løperen er rullet ut. I dag åpner årets filmfestival i Cannes.

Filmfestivalen er og forblir den viktigste begivenheten i året for alle som har en løs forbindelse til filmbransjen, og opprettholder posisjonen ved hjelp av en snedig schizofreni. Svære, kommersielle Hollywood-premierer, med stripyntede stjerner på den nevnte løperen, finner alltid sted i Cannes. Det er stjernetettheten som er den viktigste grunnen til at rundt fem tusen journalister får overtalt påholdne redaktører til å fly dem til rivieraen.

Samtidig blir de samme fem tusen journalistene utsatt for et sofistikert konkurranseprogram med filmer fra hele verden: Kom for stjernene, bli for kunsten.

Filmfestivalen har alltid sett på seg selv som beskytter av den såkalte auteur-filmen: Personlige, ambisiøse filmfortellinger, skapt for det store lerretet. Filmskapere som Federico Fellini, François Truffaut, Steven Soderbergh, Michael Haneke, Lars von Trier og Quentin Tarantino har fått sine store gjennombrudd her.

I år er det som om festivalen vil understreke at det er disse filmskaperne som de først og fremst er opptatt av å skyve fram.

Etter et kort opphold i varmen i fjor, sa festivalsjef Thierry Frémaux at strømmefilmene måtte forplikte seg til å gi filmene kinopremiere før de strømmes - noe som førte til at Netflix trakk seg fra festivalen. Det er et omdiskutert valg for all den tid flere av de uavhengige filmskaperne festivalen tradisjonelt dyrker nå finansieres av strømmetjenestene, men i tråd med tradisjonen.

Festivalen har også invitert provokatøren over alle, Lars von Trier, tilbake, etter at en klønete nazivits i 2011 falt grandiost i fisk og gjorde ham til persona non grata. Filmbransjens nest mest iherdige provokatør, franske Gaspar Noé, skal vise film i konkurransen.

Så har det også, igjen, kommet betimelig kritikk av kvinneandelen i den prestisjetunge hovedkonkurransen: I år er tre av 21 konkurrerende filmer regissert av kvinner. At kvinneandelen var lav, kunne lenge forsvares med at festivalen har invitert verdens største filmskapere, som i mange tilfeller har kommet til heder og verdighet på ei tid da det var langt vanskeligere for kvinner å komme seg i en liknende posisjon.

Men det argumentet har mistet kraft for lenge siden, særlig i en festival der yngre filmskapere som Xavier Dolan og Nicolas Winding Refn har markert seg sterkt i de seinere år.

Mer tiltalende er det at Cannes fremdeles står last og brast ved iranske filmskapere, som lever under stadig press fra regimet i hjemlandet. Den Ibsen-inspirerte Asghar Farhadi åpner festivalen med sin første engelskspråklige film, med Penélope Cruz og Javier Bardem. Landsmannen Jafar Panahi var fraværende fra Cannes-juryen i 2010 fordi han satt i husarrest i Iran, deltar i hovedkonkurransen. Hans «Tre ansikter» er en av filmene som skal vurderes av juryen som i år ledes av skuespiller Cate Blanchett.

Filmfestivalen i Cannes gjør gjerne curtsey overfor hungeren etter stjerneglans, men på noen områder er de, heldigvis, kompromissløse.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook