Hun er Norges beste debutant

Mette Karlsvik ligger ikke på latsida.

(Dagbladet.no): Torsdag fikk hun prisen på 30 000 kroner for romanen «Vindauga i matsalen vender mot fjorden».

Den handler om spiseforstyrrelser, noe forfatteren forteller at hun selv har hatt.

- Hvordan er det å la andre lese noe så personlig?

Mette svarer at da hun begynte å skrive boka, var det for å fjerne seg fra rollespillet, og heller bruke kreftene på å være ærlig. Slik trodde hun at hun kunne finne fram til den egentlige smerten.

- Jeg trodde at jeg jeg bidro til en bevegelse i den retningen gjennom være sårbar og ufullkommen på utstilling.

- Men så?

- Under arbeidet med boka skjønte jeg at vi nok verken har råd eller lyst til å realisere et sånt prosjekt. Det ville blitt kjedelig. Manuset inneholder flere faser av erkjenningsprosessen min. Jeg tror ikke leserne dømmer det som er mest umodent, men vet med seg selv at turen er summen av alle skrittene. Derfor er det greit at andre leser det.

Hun er usikker på om tildelinga av prisen er en oppfordring til å fortsette som «sårbar og ærlig» eller til å bidra med noe fint til vårt «rollespill til daglig».

Gjennomsiktig

Mette bor i Bergen. Der bor også en haug med andre flinke, unge forfattere.

- Hva er det dere får til i Bergen som resten av landet mangler?

- Jeg svarer ut fra min egen erfaring med Bergen: Det går ikke an å ligge på latsida her. Husene er liksom gjennomsiktige. Vi vet hvor hva skjer. Og det merkes om noen mangler. Ja, jeg tror at dette siste er viktig. Her er «Big Mamas» Jorunn Agdesten, Ragnfrid Trohaug, Susanne Christensen og så videre, og «Big Papas» Martin Grüner Larsen, Endre Ruset, gutta på Skrivekunstakademiet og så videre.

Når jeg ber henne om fjorårets beste bok, trekker hun fram en bergensforfatter:

- Jeg liker Olaug Nilssens «Hybrideleg sjølvgransking». Det er ikke for boka som konsept eller helhet, men fordi de enkelte tekstene er viktige og gode. Jeg ser et konglomerat av motstand mot konformitetskravet, og vilje, ønske og evne til å møte mennesker og kommunisere.

Vennelitteratur

Hun trekker også fram Johan Harstads roman «Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet» som den boka som fungerer best som helhet.

- Jeg er imponert over Harstads kapasitet til å skrive mye og sammenhengende. Da jeg leste boka, så jeg for meg Harstad som en liten måne. Sånn fikk han plass til å holde sammen alle trådene, tenkte jeg.

- Hva er det mest spennende som rører seg i norsk litteratur for tida, synes du? 

- Mette Linda Skårbrevik Klakken, Nils-Øivind Haagensen, Ruth Lillegraven, Lukas Moodyson. Det virker som om de liker hverandre og at dette er bakgrunnen for intertekstualiteten som jeg tror jeg ser. Er det sånn tradisjoner eller skoler blir til?, gjennom vennskap?

Mette Karlsvik er i disse dager aktuell som medskribent i antologien «Rosa prosa», som handler om jenter og kåthet.

- Hvordan synes du det har vært å skrive om det temaet?

- Jeg ønsket å skrive om det å skrive om sex, heller enn å bidra til samlinga av «kåte tekster». Denne interessen gjorde det nødvendig med et par rundar mellom redaktørene og meg. Disse rundene var kanskje det mest interessante med det å skrive for «Rosa prosa», svarer Karlsvik.

HEDRET: Mette Karlsvik er tildelt Tarjei Vesaas\' debutantpris for 2005. Prisen er på 30 000 kroner.