FRA MORD TIL BLOMSTER: Kerstin Ekman kommer med en ny bok i vinter. Den heter «Se blomman!» og er en essaysamling om blomster og botanikk. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
FRA MORD TIL BLOMSTER: Kerstin Ekman kommer med en ny bok i vinter. Den heter «Se blomman!» og er en essaysamling om blomster og botanikk. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Hun er Sveriges største krimdronning

- Et drap er takknemlig å jobbe med.

Les anmeldelsen av «Mordets praksis» her.

Kerstin Ekman debuterte med en kriminalroman allerede i 1959, og «Händelser vid vatten», som ble tildelt Nordisk Råds Pris i 1993, er en søyle i nordisk kriminallitteratur. I likhet med «Mordets praksis» er den dessuten en roman som på suverent vis sprenger alle sjangerbegrep.

- Et mord er den eneste handlingen man aldri kan oppheve, sier hun.

- Det er som et nav, en mørk hemmelighet som handlingen dreier seg rundt. Rent fortellerteknisk er et drap svært takknemlig å jobbe med for en forfatter.

En råere morder
Kerstin Ekman ser ellers ytterst fredelig ut der hun sitter og nyter en kopp kaffe og en nystekt vaffel i Aschehougs fornemme villa på Drammensveien. Skinnet fra en sprakende peis kniver med det lave vinterlyset om å få overtaket. Romanen «Mordets praksis» tar utgangspunkt i en av Kerstin Ekmans favorittbøker, forfatteren Hjalmar Söderbergs roman «Doktor Glas» (1905), om en lege som begår et drap, i barmhjertighet med offerets kone.

- Men selv om Doktor Glas blir morder, er han et fint menneske. Det er nesten litt utrolig at han begår en slik handling. Tonen i boka er vakker og melankolsk. Jeg har forsøkt å trekke vekk dette forsonende sløret og skrive om en morder som et råere, mer usympatisk og skruppelløs.

Renessanse
I «Mordets praksis» møter hovedpersonen, som er lege for prostituerte i Stockholm, forfatteren Hjalmar Söderberg.

- Han innbiller seg at han er modell for hovedpersonen i «Doktor Glas», sier Ekman.

- Han er en stor selvbedrager, og som sådan en høyst upålitelig forteller. Foruten Söderberg, tror jeg min store interesse for Knut Hamsun og Aksel Sandemose har hatt innflytelse da jeg skrev denne boka.

- Har boka ført til en fornyet interesse for Söderberg?

- Ja visst, både i Sverige og Tyskland. Det er jeg glad for. Han var en svært sympatisk person — i motsetning til Hamsun og Sandemose, som liknet mer på sine tvilsomme skikkelser. Han skrev sjeldent vakkert, presist og levende, nært opptil talespråket uten at det blir slapt. Hvis jeg ligger urolig om natta og ikke får sove, tar jeg alltid fram en Söderberg-novelle.

Skandaløs roman
Hovedpersonen i «Mordets praksis» er en streber og en taper, dessuten både drapsmann og pedofil. Men Ekman har ikke møtt så mye motstand som Söderberg i sin tid gjorde.

- Boka ble en stor skandale. Man var ikke vant til at en forfatter undersøkte hvor langt et menneske var villig til å gå. Man oppfattet boka som et forsvar for drap, noe den selvsagt ikke var.

Kvinnehat
- Din hovedperson er jo mye verre. Hvorfor interesserer han deg?

- Jeg er særlig opptatt av hans forhold til kvinner, som langt på vei er hatfullt. I all sin selvmedlidenhet og selvforherligelse opplever han seg som et overmenneske. Dette er et mannlig trekk som har overlevd og som fortsatt eksisterer, i form av prostitusjon, barnepornografi, trafficking. En kvinneforakt som får ekstreme utslag. Hos noen, ikke hos alle naturligvis.

- Boka er skrevet i en viss gammelmodig stil?

- Jeg har hatt stor glede av å forsøke å gjenskape språket fra epoken til Söderberg. Jeg liker å leke med ordene. Derfor ble jeg rystet da en kvinne kom bort til meg i et varehus - jeg så på noen dundyner - og takket meg for boka. Hun sa hun kjente igjen hovedpersonen fra sitt arbeid som rettspsykiater. Altså fra virkeligheten. Det gjorde meg ganske skremt.