IKON FOR KVINNESAKEN: Katti Anker Møller er en av de mest betydningsfulle personene i moderne norsk historie, skriver kronikkforfatterne. I dag er det 150 år siden hun ble født.
IKON FOR KVINNESAKEN: Katti Anker Møller er en av de mest betydningsfulle personene i moderne norsk historie, skriver kronikkforfatterne. I dag er det 150 år siden hun ble født.Vis mer

Debatt: Katti Anker Møller

Hun ga kvinner mer frihet og endret Norge

150 år siden Katti Anker Møller ble født.

Meninger

I dag er det 150 år siden Katti Anker Møller ble født. Hun ble i sin samtid beskyldt for å sy puter under synden, men først og fremst bidro hun til å gi kvinner mer frihet og til å endre Norge.

Katti Anker Møller er en av de mest betydningsfulle personene i moderne norsk historie, likevel er hun ukjent for mange. Avdøde professor Frank Aarebrot la i TV-foredraget «200 år på 200 minutter» vekt på at Møller har hatt en avgjørende rolle i demokratiseringen av Norge.

SENIORRÅDGIVER: NIna Johannesen.
SENIORRÅDGIVER: NIna Johannesen. Vis mer

Hennes arbeid har satt dype spor, og i dag skal hun hedres for sin innsats for velferdsstatens framvekst og for at kvinner fikk økonomisk, helsemessig og seksuell frihet.

Hun ble født på Sagatun i Hamar 23. oktober 1868. Der vokste hun opp i et hjem som var møteplass for radikale kunstnere og politikere, og hvor det jevnlig ble diskutert politikk. Moren til Katti, Mix Anker, fødte ti barn og var stadig redd for nye graviditeter. Mix ble tidlig gammel og utslitt og døde bare 50 år gammel. Dette påvirket den unge Katti. Hun uttalte senere: «Alt jeg har gjort, har jeg gjort til ære for min mor».

SENIORRÅDGIVER: Frøydis Sund.
SENIORRÅDGIVER: Frøydis Sund. Vis mer

20 år gammel giftet hun seg med Kai Møller, en godseier fra Fredrikstad. På godset så hun hvordan husmannsfamiliene strevde med mange barn og fattigdom. Katti Anker Møller hadde nær kontakt med det politiske miljøet og kastet seg inn i arbeidet for å bedre vilkårene for mødre og barn. Gjennom hele sitt liv bidro hun til en rekke banebrytende sosialpolitiske reformer.

Katti Anker Møller ville forandre samfunnet og var svært opptatt av forholdene og rettighetene til ugifte kvinner og barn født utenfor ekteskap. Allerede i 1901 startet hun en pengeinnsamling for å bygge et hjem for ugifte mødre i Kristiania. Mange mente det var å «sy puter under synden». Det var nemlig knyttet mye skam til å få barn utenfor ekteskap.

Katti Anker Møller samarbeidet tett med sin svoger Johan Castberg, en av de fremste sosialpolitikerne og den første sosialministeren i Norge. Det var hun som hadde ideen til De Castbergske barnelover. Sammen arbeidet de med å bedre rettsikkerheten til barn født utenfor ekteskap og deres mødre. Katti Anker Møller kommenterte og kom med endringsforslag til lovutkastene, skrev artikler og holdt foredrag til støtte for lovene som ble vedtatt i 1915. Barn født utenfor ekteskap fikk med dette de samme rettighetene til arv og farens navn som barn født i ekteskap. Fedrene skulle dessuten betale barnebidrag. Videre fikk kommunen plikt til å bistå mor og barn økonomisk dersom far ikke bidro. Barnelovene var svært radikale og en forløper til den moderne velferdsstaten.

Startskuddet for Katti Anker Møllers største kampsak var det banebrytende foredraget «Moderskapets frigjørelse». Å bli mor skulle være både valgfritt og frivillig. I foredraget tok hun også til orde for at prevensjonsopplysning måtte bli stuerent. Møller mente det var avgjørende for kvinner å ha kontroll over egen kropp, og kunnskap om prevensjon, svangerskap og fødsel. Dette var nye og radikale tanker, og middelklassens kvinner tok dyp avstand fra disse tankene. I de kretser var den utbredte og moralsk beste oppfatningen at barnefødsler bare skulle forhindres på «naturlig måte», det vil si ved å avstå fra samleie.

Med kunnskap om og tilgang til prevensjon åpnet mulighetene seg for at kvinner kunne leve ut sin seksualitet uten angst for å bli gravid. Katti Anker Møller åpnet dermed døra for at kvinners seksualitet er en kilde til glede og nytelse. Kampen for prevensjon, mødrehygiene og seksualopplysning brøt kraftig med datidens konvensjoner.

Blant arbeiderkvinnene fant imidlertid Katti Anker Møller støtte. For dem var alle barnefødslene en trussel både mot egen og barnas helse. Møller jobbet for at det skulle opprettes Mødrehygienekontorer som hadde som oppgave å spre seksualopplysning, undervise i prevensjon og selge eller dele ut preventive midler. Der fikk kvinner også veiledning i svangerskapshygiene og spedbarnsstell. I 1924 åpnet det første Mødrehygienekontoret i Oslo, forløperen til dagens helsestasjoner.

Katti Anker Møller tok til orde for å avkriminalisere fosterfordrivelse og argumenterte for selvbestemt abort i «Moderskapets frigjørelse». På den tiden risikerte kvinner som tok abort fengsel i inntil tre år og den som utførte aborten kunne få to års fengsel. Motstanden var massiv. Kattis datter, Tove Mohr, fortsatte morens arbeid og loven om selvbestemt abort ble først vedtatt i 1978.

Hennes arbeid har hatt stor betydning for hele det norske samfunnet. Mange av endringene hun gikk i bresjen for påvirker livene våre fremdeles. Katti Anker Møller inspirerte til innføring av morstrygd i Kristiania i 1920, det er forløperen til dagens barnetrygd. Mødrehygienekontorene er forløperen til dagens helsestasjoner. Møllers påvirkning på sosialpolitikken førte til lavere barnedødelighet, bedre kvinnehelse og mindre fattigdom.

Likevel må vi ikke tro at dette er rettigheter som er oppnådd en gang for alle, eller at vi er i mål. Godt og vel hundre år etter at hun sto på barrikadene, er det fremdeles store mangler ved seksualitetsundervisningen i skolen. I 2014 ble kvinnedagen brukt til å protestere mot forslag til endring av abortloven, som skulle gi fastleger reservasjonsrett mot å henvise kvinner til abort. Det folkelige engasjementet gjorde at forslaget ble forkastet. Vi tror Katti ville ha gledet seg over å se så mange mennesker gjøre opprør mot forsøk på å innskrenke kvinners rettigheter.

Det vi i dag oppfatter som selvfølgelige rettigheter, har ikke alltid vært det. Noen har alltid gått foran. Katti Anker Møller var en modig kvinne med moderne ideer. Hun endret Norge.