Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Coronaviruset:

Hun glodde på handleposene mine

Dette er ikke tiden for å lete etter syndebukker.

IKKE HAMSTRING: Ikke ta for gitt at det er hamstring, for hva vet vel du om hvem og hvor mange vedkommende handler for? skriver innsenderen. Foto: NTB Scanpix
IKKE HAMSTRING: Ikke ta for gitt at det er hamstring, for hva vet vel du om hvem og hvor mange vedkommende handler for? skriver innsenderen. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Tenk deg tilbake til før coronakrisen inntraff. Når du gikk i butikken og bare skulle handle noen få varer, men endte opp med mange fordi du kom på alle de tingene du faktisk trengte, og småhandlingen ble til en ordentlig ukehandling.

Kanskje hadde du gått til butikken til fots, og ikke tatt med ryggsekk. Så da endte du opp med flere litt tunge handleposer. Dette var nettopp det som skjedde meg for et par dager siden.

Jeg handlet én av hver vare, og det ble etter hvert mange varer. Plutselig ble det til fire handleposer som ser mye ut for ett menneske som alene skal bære dem, men som jo ikke er mer mat enn at det holder til en person for en uke eller to (pluss en pakke dopapir, og en pakke tørkepapir).

Hamstring var det ikke, og jeg gjorde som økonomene anbefaler: handlet for 1-2 uker av gangen i stedet for å gjøre mange småhandlinger.

På vei hjem fra butikken med de tunge handleposene mine stoppet det en dame opp på andre siden av veien. Jeg tenkte først ikke over dette, men ettersom jeg gikk videre, så jeg i øyekroken at hun fortsatte å stå og kikke på meg. Rettere sagt, glodde. Hun skulle en annen retning, og gikk litt bortover veien før hun igjen snudde seg, stoppet opp og glodde på meg.

Jeg skjønte greia: de siste ukene har det vært mange skriverier og kommentarer i media om hamstring i butikkene. Dette har absolutt vært med rette, hamstring er ikke nødvendig. Men nå ble jeg den som ble beglodd fordi jeg hadde tunge handleposer og ble ansett for å være en hamstrer. Jeg så på henne tilbake mens jeg fortsatte å gå.

For det første: jeg hadde ikke hamstret, og en opplevelse av å bli beglodd på den måten kjennes som å bli beskyldt for noe du ikke har gjort. For det andre: om du skulle observere noen handle mye, også flere av samme vare – ikke ta for gitt at det er hamstring, for hva vet vel du om hvem og hvor mange vedkommende handler for?

Kanskje det er for en leveranse på Fattighuset? Kanskje det er noen som tar på seg å levere varer for familier som er i karantene?

Dette er ikke tiden for å lete etter syndebukker i samfunnet vårt! Det har de siste dagene ofte blitt nevnt at vi må være solidariske med hverandre. Dette har også blitt nevnt knyttet til hamstring av varer, og at det å hamstre er usolidarisk. Men det er også usolidarisk å anklage andre for å være usolidariske, når du ikke nødvendigvis gjør det med rette.

Dette er en vanskelig tid for mange, og nå er det viktig at vi står sammen i kampen mot viruset. Det er viruset vi kjemper mot – ikke hverandre.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!