- Hun hadde en «stor respektløs ubeskjedenhet» i seg

Førtito år etter sin død nyter kunstneren Hannah Ryggen ny respekt. Kunsthistoriker Marit Paasche graver i mytene den selvsikre kunstneren skapte om seg selv.

FAMILIEN: Hannah, Hans og Mona Ryggen foran arbeidet  «Den fortapte sønn», som nå henger på NTNU i Trondheim. Mona (f. 1924) og moren hadde et komplisert forhold. Foto: Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum
FAMILIEN: Hannah, Hans og Mona Ryggen foran arbeidet «Den fortapte sønn», som nå henger på NTNU i Trondheim. Mona (f. 1924) og moren hadde et komplisert forhold. Foto: Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

KASSEL/OSLO (Dagbladet): I en dunkelt belyst, hvit sal står Marit Paasche og ser opp på Hannah Ryggen-verket «Etiopia» (1935), en protest mot Mussolinis invasjon av det afrikanske landet.

Vi er i Fridericianum, hovedfløyen av kjempeutstillingen Documenta 13 i Tyskland.

-Der ute på Ørlandet i Trøndelag satt hun, uten å ha strøm før etter krigen, og fant bark til å farge Mussolinis hode!, sier Paasche.

Hun er kunsthistoriker og kuraterte i 2011 utstillingen «Hannah Ryggen - Det menneskelige mønster» i Kunsthall Oslo sammen med Will Bradley. For tiden arbeider hun med ei bok om Ryggen.

-Jeg var ikke gammel da jeg første gang så teppene hennes på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. De gjorde inntrykk. Hjemme i Trondheim en sommerferie gikk jeg igjen opp i Ryggen-rommet og ble stående og stusse på hvorfor jeg aldri hadde hørt om henne på kunsthistoriestudiet. Like etter kontaktet kunstnerne Lotte Konow Lund, Ann Cathrin November Høibo og Maria Brinch meg og ville jobbe med henne. Vi satte ned en arbeidsgruppe.

At Ryggen var kvinne, politisk og tekstilkunstner har gått opp i en høyere enhet i norsk kunsthistorie, fastslår Paasche, som begynte arbeidet med en tekst i Morgenbladet før Kunsthall Oslo tok kontakt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer