Hun har en distinkt fortellerstemme

Ingvild Holvik skriver med vidd og autoritet i debutromanen «Lykkefeltet».

LOVENDE DEBUTANT: Ingvild Holvik (f. 1976) er en lovende, ny fortellerstemme. Foto: BERIT ROALD / Scanpix
LOVENDE DEBUTANT: Ingvild Holvik (f. 1976) er en lovende, ny fortellerstemme. Foto: BERIT ROALD / ScanpixVis mer

||| ANMELDELSE: Det slår en alt fra første side: Dette er en debutant med en distinkt fortellerstemme.

Med autoritet, alvor og vidd skriver Ingvild Holvik om en liten families ikke helt velfungerende hverdag.

Umiddelbar nysgjerrighet
"Eg opnar Word og får opp eit blankt dokument, lagar ei overskrift: Agenda til Familieråd. Eg er usikker på ordet Familieråd [...]Eg slettar Familieråd og skriv Husmøte i staden. Så skriv eg nokre punkt etter idémyldringsprinsippet. Eg reiser meg så Magda kan få komme til med moppen under databordet. Lagar nokre fleire underpunkt, slettar dei igjen. Arbeider konsentrert. Så står Magda bak meg igjen. Ho har tatt på seg boblekåpa, men har framleis arbeidstøflane på."

Hun har en distinkt fortellerstemme

Sitatet fra åpningen av "Lykkefeltet" gjør det en god åpning skal. Den vekker interesse og nysgjerrighet: Hvorfor må det arrangeres husmøte? Hvem er fortelleren som umiddelbart gestaltes som litt vankelmodig, og hvilken rolle har Magda med moppen?

De dysfunksjonelle
Fortelleren viser seg å være psykologistudenten Stine. Tjueåringen bor for tiden hjemme hos den travle psykologfaren, for å holde et øye med søsteren, Gro. Gro er deprimert, muligens suicidal. Stine legger sitt til side, for storesøsterens skyld. Men ganske snart begynner Stine å irritere seg.

Stines økende kynisme og likegyldighet er foruroligende. Gradvis lekker det ut indikasjoner på at fortelleren ikke nødvendigvis er helt pålitelig. Kanskje er det ikke bare de andre som er urimelige og lett dysfunksjonelle. Mistankens grelle lys kastes også mot Stine.

Undertekst
Holvik fremstår som en særdeles trygg forteller. Språket er økonomisk og litt kontant, uten at dette hemmer underteksten, som flyter fritt og godt. Noe ubestemmelig og faretruende signaliseres allerede fra starten.

Også de tette, gnagende og morsomme dialogene trekker leseren videre i denne romanen, som på alle måter er en lovende skjønnlitterær debut.