DE NÆRE: Merethe Lindstrøms nye noveller studerer nære relasjoner, men har et sosialt tilsnitt og tematiserer både fattigdom, rus og omsorgssvikt.

Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
DE NÆRE: Merethe Lindstrøms nye noveller studerer nære relasjoner, men har et sosialt tilsnitt og tematiserer både fattigdom, rus og omsorgssvikt. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

Hun har en unik evne til å skape vesentlige fortellinger av trivielle hendelser

Merethe Lindstrøm har ikke lent seg tilbake i seiersrus.

ANMELDELSE: År etter år med gode bøker - romaner og noveller ført i et enkelt og elegant språk - ga i fjor utelling for Merethe Lindstrøm. For romanen «Dager i stillhetens historie» fikk hun både Kritikerprisen og Nordisk Råds Litteraturpris.

Lindstrøm har ikke lent seg tilbake i seiersrus. Som ofte før er ny bok klar etter to år. «Arkitekt» er Lindstrøms fjortende bok og en velsnekret og nervepirrende novellesamling.

Utenfor fare? I seks noveller skapes hverdagslige, men eksistensielle små dramaer. Det handler om relasjoner; om usikkerhet og avstand, blikk og tause anklager mellom mennesker som er, eller kommer hverandre nær. Vi møter paret med barn som strander sultne på en campinghytte fordi bilen streiker, og paret som velger isolasjon på en gård, for å få en ny start.

I alle novellene hviler fortellerens vaktsomme blikk på kjæresten, på barnet og omgivelsene: Kommer han til å forlate henne? Er naboene helt som de skal? Skjuler det seg noe ondt i uthuset, og hva er det med barnet?

Denne engstelsen er fortelleren veldig alene om: «Hva vil du nå, sa du, nå som vi er utenfor fare? Jeg kikket på deg, det selvtilfredse fliret ditt. Når var vi utenfor fare, tenkte jeg.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva om... Lindstrøm skriver «hva om» -litteratur. Hun tar en vanlig situasjon og tilfører noe som bringer aktørene ut av den vante tralten. Hun formidler at alt kan skje - blant annet ved å skape en blikkholder vi er usikre på: Er hun oversensitiv, eller har hun rett? Fortellerens uro smitter leseren.

Hun har en unik evne til å skape vesentlige fortellinger av trivielle hendelser

Novellenes fortellerstemmer likner, men Lindstrøm varierer ved å rette blikket mot et «du» i noen av dem, som i sitatet ovenfor. Men du-et kan også være fortelleren selv, som i novellen «Pleie,» der samlingens tittel dukker opp. Her entrer en ung pleier en omsorgsbolig. Hun venter å finne en gammel krok, men møter - og her er tvisten som gjør at alt bringes ut av gjenge - en gutt i rullestol.

Novellen kan kalles tittelnovelle, fordi leken «arkitekt,» som novellen refererer til, handler om nettopp det Lindstrøm bedriver: Å se for seg noe potensielt mulig. Å leke «hva om».

God arkitekt Arkitektmetaforen passer særlig bra til Lindstrøm, som synes å ha planlagt konstruksjonen i novellene nøye. «Plantegningene» er liknende: Lindstrøm isolerer noen skikkelser, tar dem med til et nytt sted, hus eller hytte. Til dette legger hun en mangeltilstand: mangel på mat, penger, husvarme eller, som i siste novelle, et menneske. Av dette skapes noe nytt.

Og som en god arkitekt er Lindstrøm økonomisk. Alt unødig er skrelt vekk, her finnes ikke rusk eller overflødigheter. Selv de sterke poetiske formuleringene er sparsommelig utporsjonert, slik at man virkelig nyter dem når de kommer.

Til slutt om begynnelsen «En halvtime tidligere kjørte vi forbi et åpent spisested.» Allerede samlingens første setning illustrerer Lindstrøms kvaliteter som forfatter. Det er en setning som, litt ironisk, slår fast forfatterens kontroll over historien og leseren. Vi går tilsynelatende akkurat glipp av hendelsen som utløser hele novellen, med en halvtime. Det er jo vittig.

Setningen oppsumerer også det som gjør «Arkitekt» til en givende opplevelse: Lindstrøms unike evne til å vekke nysgjerrighet, overraske og skape vesentlige fortellinger av trivielle hendelser.