Anmeldelse: Mariana Mazzucato, «En ny økonomi»

Hun har gjort stat sexy

Vil du vite hva en ny rødgrønn regjering kan finne på, bør du lese denne boka.

MARIANA MAZZUCATO: Den italienske professoren har blitt kalt verdens viktigste økonom. Her er hun i Bellagio i Italia i 2019. Foto: NTB/ Isabella de Maddalena/ The New York Times
MARIANA MAZZUCATO: Den italienske professoren har blitt kalt verdens viktigste økonom. Her er hun i Bellagio i Italia i 2019. Foto: NTB/ Isabella de Maddalena/ The New York Times Vis mer
Publisert

«En ny økonomi: Hvordan månelandingen inspirerer til å endre kapitalismen»

Mariana Mazzucato

Sakprosa

Forlag: Res Publica
Oversetter: Eivind Lilleskjæret
Utgivelsesår: 2021

«Mazzucato er tidsånden inkarnert.»
Se alle anmeldelser

«Verdens viktigste økonom», har AP-strategen Espen Barth Eide kalt Mariana Mazzucato. Hun ble nylig hanket inn av Tankesmien Manifest til å beskrive hvordan et grønt industrielt skifte kan se ut i Norge, og hun leverte en radikal rapport om å utvikle Oljefondet til en motor for omlegging, også på hjemmebane, og renasjonalisere Equinor.

Mazzucato er tidsånden inkarnert. Pandemien og Trump-traumet har bidratt til å skjerpe kriseforståelsen som driver fram ny progressiv politikk, både i USA og EU.

Mazzucatos visjon

Natt til torsdag erklærte president Biden at han vil styrke fagforeninger og heve minstelønnen som del av en kjempepakke for å skape en ny grønn industri. Han vil heve skattene for de rike og for selskaper, og sette vår tids karibiske pirater – skatteparadisene – ut av spill.

Hvis staten hadde vært et «doge meme», du vet, hunden som på det ene bildet er en muskelbunt og på det andre et lite kosedyr, ville muskelbunten representert Mazzucatos visjon av staten som den store oppdragsgiver. Kosedyret er den marginale staten Thatcher og Reagan ønsket seg – og som også mange sosialdemokrater omfavnet på nittitallet, den gang de privatiserte statlige bedrifter i stor stil.

Syttitallsbegreper som stat, styring og skatt blir hentet opp av kisten, tørket støv av og plassert forrest i utstillingsvinduet. En av trendsetterne i retrobølgen er altså den 52 år gamle italiensk-amerikaneren Mazzucato, som har bidratt til utformingen av EUs plan for grønt skifte og inspirert de progressive demokratene i USA. Hun har gjort stat sexy.

Oppdragstenkning

Mazzucatos status er knyttet til hennes virke som rådgiver, rapportforfatter og premissleverandør til praktisk politikk, men hun har også gitt ut bøker tidligere, blant annet «The entrepreneurial state» (staten som entreprenør) fra 2013. I «En ny økonomi: Hvordan månelandingen inspirerer til å endre kapitalismen» repeterer hun mange av poengene hun presenterte der.

Hva er så «En ny økonomi»? I korthet handler det om oppdragstenkning: Staten må ha en klar visjon, styrke til å etablere klare mål, og viljen til å gjennomføre dem i samspill med næringsliv og sivilsamfunn.

Oppdraget som utgjør bokas hovedmetafor er president John F. Kennedys løfte om å plassere et menneske på månen, «ikke fordi det er lett, men fordi det er vanskelig». Den statlige amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa klarte som kjent oppdraget, og prosjektet skapte ringvirkninger som vi lever med i dag. For eksempel Nike Air joggesko, kan Mazzucato fortelle.

Oppdragene hun beskriver er knyttet til grønt skifte og ulikheten som har løpt løpsk i de siste førti år og truer med å rive samfunn fra hverandre. Store oppgaver er dermed helsetjenester for alle og å bygge bro over den digitale kløften, som gjør at mange grupper er funksjonelle analfabeter.

Også norske politikere har forsøkt seg med månelandingen som bilde. Statsminister Jens Stoltenbergs nyttårsløfte om karbonfangst på Mongstad er et av de store mageplaskene i vårt lands nyere historie. Kan hende er denne bitre erfaringen et godt utgangspunkt i møtet med den forførende prosaen til Mazzucato. Her finnes få motforestillinger og lite diskusjon, men en flom av anekdoter og høystemte erklæringer.

Klimakrise og ulikhet

Myteknusing er at av Mazzucatos glansnumre, og hun leverer noen heftige bredsider mot premissene bak New Public Management-tekningen, som har rådet i offentlig sektor siden nittitallet. Det er ikke gitt at bedrifter er bedre enn staten til å ta risiko og skape verdier. Det er ikke gitt at statens rolle bare er å gå inn i markedene for å redde dem, eller at konkurranseutsetting alltid er i skattebetalernes interesse. Oppdragsøkonomi vil i stedet si at staten går inn for å skape markeder, blant annet ved å bidra med kapital og operere med «utfallsbaserte budsjetter» – som er Mazzucatos begrep for å la målet sette rammene for kostnadene, i stedet for å la pengene begrense oppdraget.

At konservative økonomer blekner, er ikke rart. Det høres ut som oppskriften på sløseri maskert bak høyverdige intensjoner. Å bruke syttitallets modeller for statlig styring, har den svakheten at vi i dag lever i en globalisert økonomi. Bidens plan om grønne arbeidsplasser forutsetter en ny form for proteksjonisme, som vil ramme handel – og arbeidere andre steder.

Men det kritikerne ikke kommer unna, er at klimakrisen er resultatet av markedssvikt, og at statens retrett (blant annet som skattlegger) har ført til økt ulikhet. Hvis man tar disse premissene på alvor, er det vanskelig å se hvordan man kommer utenom Mariana Mazzucato.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer