Hun har laget årets beste internasjonale plate

Dagbladets musikkredaksjon kårer sine favoritter.

1. Janelle Monáe - «Dirty Computer»

Hun har laget årets beste internasjonale plate

Elleve år ut i en karriere preget av fascinerende, hyperfengende og utfordrende utgivelser, returnerte Janelle Monáe til albumformatet med sin mest kommersielt appellerende musikk per dags dato. Leken, seksuell og mer personlig enn noensinne, viste hun endelig fram mennesket bak android-aliaset Cindi Mayweather, og sørget for å rette velrettede slag mot moraliserende pekefingrer og utdaterte tankemåter. Lukker kontinuerlig opp nye kreative nivåer.

2. Kacey Musgraves - «Golden Hour»

Hun har laget årets beste internasjonale plate

«46 gylne minutter med Kacey Musgraves» skrev Dagbladets anmelder om «Golden Hour». Albumet er stappet med gode låter og befester texanerens posisjon som en uhyre spennende artist som gjør sin egen «greie» i skjæringspunktet mellom country, americana, soul og pop – med et lite nikk med hatten til disko (!). Albumet rammes inn av et delikat lydbilde og en elegant produksjon som balanserer mellom glatt og friksjonsfri og kreativ på en minimalistisk måte.

3. Cardi B - «Invasion of Privacy»

Hun har laget årets beste internasjonale plate

Sjelden har et album vært en like stor test, og sjelden har en artist bestått med like mye glans som da Cardi B ga ut sin «Invasion of Privacy». Både gøy og breial i stilen bød 26-åringens debutskive på en lytteropplevelse så variert og overbevisende at all tvil rundt realitystjernas talent på mikrofonen forduftet. Med sin særegne sjarm og karisma, klarte New York-rapperen ikke bare å leve opp til megahiten «Bodak Yellow», men gjorde det samtidig klart at det var en ny dronning i byen.

4. Ghost – «Prequelle»

Hun har laget årets beste internasjonale plate

Papa Emeritus III ble på brutalt vis avsatt på tampen av fjoråret. «Ny» mann ved roret ble den hakket mer spretne Cardinal Copia, og Ghosts mytetunge satansirkus fortsatte inn i 2018 med uforminsket styrke. «Prequelle» skrur opp pop-flørten til elleve og leverer underholdende og superfengende stadionrock fra begynnelse til slutt. Med refrenger som plukket fra Björn Ulvaeus og Benny Andersson sangbok og en oppjustert 80-tallsproduksjonsestetikk har Ghost gått fra seier til seier i år.

5. Ry Cooder – «The Prodigal Son»

Hun har laget årets beste internasjonale plate

Det tok Ry Cooder (71) seks år å følge opp det politiske albumet «Election Special». Og for et comeback det er blitt, her hjemme toppet med hans første solokonsert på 30 år (på Notodden). Albumet består foruten tre nye, egenskrevne låter av tolkninger av negro spirituals, gospel og noen av bluesmusikkens pionerer – i nye arrangementer. Cooder spiller de fleste instrumentene sjøl, med sønnen Joachim på trommer og med «himmelsk» koring fra Terry Evans og Bobby King. Meget sjelfullt!

6. Travis Scott - «Astroworld»

Hun har laget årets beste internasjonale plate

Til tross for at Kanye West pepret oss med utgivelser, var 2018 året da Travis Scott for alvor gjorde et generasjonsbyks forbi sin mentor. «Astroworld» knøt sammen trådene som spriket på hans tidligere soloskiver, og tok oss med på en spennende berg-og-dalbane-tur som startet med årsdefinerende gjesteinnhopp fra Frank Ocean, Swae Lee og Drake, kombinerte smatrende 808-beats med Stevie Wonder-munnspill, og til slutt rundet av i et uventet tradisjonelt hiphop-landskap.

7. Ariana Grande - «Sweetener»

Hun har laget årets beste internasjonale plate

Et helt år med overskrifter om kjærlighet, brudd og tragedie klarte ikke å overskygge Ariana Grandes musikalske steg inn i de voksnes rekker. Kombinasjonen av hardt ervervet livserfaring og 25-åringens utenomjordiske vokal resulterte i et foreløpig karrierehøydepunkt bestående av kontinuerlig balsam for ørene og kvalitetssterkt radioføde – signert produsenter så forskjellige som Pharrell Williams og Max Martin.

8. Idles – «Joy as an Act of Resistance»

Hun har laget årets beste internasjonale plate

Bristol-punkerne Idles plate nummer to er et uforbeholdent energibrøl av et album, fullt av ungdommelig faenskap, humor og sterke meninger. Idles slagkraftige punk er rå av natur, men samtidig full av finesse – men mest av alt løftes «Joy as an Act of Resistance» fram av bunnsolid låtskriving og en gjeng som lever og puster musikken de baler med. Det handler om å dyrke positivisme, samhold og det å leve her og nå. Dette kan fort bli en punk-klassiker.

9. Drake - «Scorpion»

Hun har laget årets beste internasjonale plate

Med hele 25 nye spor fikk Drake-fansen en solid gavepakke i juni, og svarte med å takke OVO-sjefen med tidenes streamingrekord. Som vanlig var suksessen preget av Drakes evne til å både skape og gjenskape, enten det var gjennom årets store danse-challenge («In My Feelings»), bounce-inspirasjon fra 90-tallets New Orleans eller å vekke Michael Jackson til live. Kanadierens trippeltrussel som sanger, rapper og entertainer gjør ham stadig til et unikum på stjernehimmelen.

10. Marianne Faithfull – «Negative Capability»

Hun har laget årets beste internasjonale plate

I en alder av snart 72 gir Marianne Faithfull ut ett av sine beste album i karrieren. Som en tolker av andres sanger er hun uovertruffen, men denne gangen har hun en finger med på flere låter enn vanlig – en av dem sammen med blant andre Sivert Høyem. Albumet er svært personlig og handler mye om ensomhet og savn. Hvem kan motstå oppriktige tekstlinjer som denne: «To die a good death is my dream» (fra «Born To Live»)?

11. Blood Orange - «Negro Swan»

12. Elvis Costello - «Look Now»

13. Behemoth - «I Loved You At Your Darkest»

14. Brandi Carlile - «By The Time, I Forgive You»

15. Earl Sweatshirt - «Some Rap Songs»

16. John Prine - «The Tree Of Forgiveness»

17. Father John Misty - «God’s Favorite Customer»

18. Judas Priest - «Firepower»

19. Bl6ck - «East Atlanta Love Letter»

20. John Hiatt - «The Eclipse Sessions»

21. Kali Uchis - «Isolation»

22. Robyn - «Honey»

23. Suede - «The Blue Hour»

24. Zeal & Ardor - «Stranger Fruit»

25. Stephen Malkmus and the Jicks - «Sparkle Hard»