TOPPER LISTA: Jenny Hvals sjette fullengder topper Dagbladets liste over årets beste norske plater. Foto: Promo
TOPPER LISTA: Jenny Hvals sjette fullengder topper Dagbladets liste over årets beste norske plater. Foto: PromoVis mer

Album 2016

Hun har laget årets beste norske plate

Dagbladet kårer de 25 beste norske albumene fra året som har gått.  

(Dagbladet): Det er under én måned til nyttårsrakettene smeller.

Da er det på tide å kåre de beste norske albumene fra året som har gått.

Dagbladets musikkredaksjon har gitt sin dom, og på topp troner Jenny Hval med sin sjette fullengder, «Blood Bitch».

1. Jenny Hval: «Blood Bitch»

Jenny Hval var inne på Dagbladets topp 10-liste også i fjor, og i år inntar hun førsteplassen. Dagbladets anmelder trillet en femmer for «Blood Bitch», som utforsker koblingen mellom grøssermusikk, vampyrer og menstruasjonssykluser, og dermed bygger videre på kjent Hval-tematikk: Kjønn og kropp. Anmelder trekker spesielt fram låta «The Great Undressing» som en av hennes beste låter noensinne, og mener at hun med «Blood Bitch» forsterker sin posisjon som en av våre mest interessante stemmer.

2. Hjerteslag: «Vannmann86»

Bergenserne i Hjerteslag bæsjer på klisjeen «den vanskelige andreplata» med albumet «Vannmann86», som ble sluppet i midten av november. Oppfølgeren til debutplata «Møhlenpris Motell» (2015) har nemlig høstet femmere over hele fjøla, denne avis inkludert. «Fra å være talentfullt er de blitt et band å regne med, med tekster om livets utfordringer. De treffer deg - for eksempel - midt i hjertet! Og helt temmet er de heldigvis slett ikke.» slo Dagbladets anmelder fast.

3. Karpe Diem: «Heisann Montebello»

Vi var mange som lurte på hvordan Chirag og Magdi skulle klare å toppe suksessen som fulgte «Kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden» (2012). Det første svaret kom 6. november i fjor, og har blitt fulgt opp av nye låter (og debatter) gjennom 2016. Resultatet er sju spor lange «Heisann Montebello», som i høst ble beskrevet som «tiårets mest omdiskuterte norske plateprosjekt» av Dagbladets kulturredaktør.

4. Stein Torleif Bjella: «Gode Liv»

Stein Torleif Bjella «gjenoppsto» på mange måter med sitt fjerde album, som fikk en solid sekser i Dagbladet. «Gode Liv» ble utgitt på eget plateselskap, og bød på ny produsent, delvis ny sound og enda lengre skjegg på hovedpersonen - men med like mye fokus på den gode sangteksten – på dialekt. Tekstuniverset tar for seg det gode (og noen ganger vanskelige) livet i Øvre-Ål, og er svøpt i et mørkere og røffere stemningsleie enn man har hørt fra ålingen tidligere, samtidig som det særprega Bjella-uttrykket er umiskjennelig til stede.

5. Emile The Duke: «Aasen tar helg»

«I krysningen av middelmådighet, enkle hverdagsgleder, funky elektro og trøstesløs ni til fem har Emile The Duke markert seg som en av våre mest interessante kunstnere.» Slik åpner anmeldelsen av Oslo-poeten Emile The Dukes album «Aasen tar helg», som høstet en femmer i avisa du leser nå. Skiva ble stemplet som en både latter- og urovekkende utgivelse, med et tekstunivers som dreier seg rundt egne mangler, tapte drømmer og ekteskapets evinnelige maktkamp om rusbruk, utetid og fjernkontrollen.

6. Kvelertak: «Nattesferd»

Mens nevnte Hjerteslag leverte «den vanskelige andreplata» tilsynelatende knirkefritt, skled Kvelertak elegant videre til sin tredje utgivelse i 2016. Stavanger-bandet har byttet ut coverart-designer John Baizley og permittert produsent Kurt Ballou, men har fortsatt de umiskjennelige riffene som sitt sterkeste våpen. Det resulterte i fem øyne på terningen i en rekke aviser, og ble oppsummert på følgende vis i Dagbladet: «I sum en riktig utvikling og sannsynligvis bandets mest varierte plate til dato.»

7. Kim Myhr: «Bloom»

Noe skurrer ved Kim Myhrs første soloskive på Hubro, landets fremste hjem for eksperimentell musikk. Utover det rent soniske - der vindskeive gitarer er i sentrum - er det også dissonans i forholdet mellom albumtittel og -omslag. Blomstring og forråtnelse, hånd i hånd.Det er denne dobbeltheten som gjør «Bloom» til så fengslende lytting. Lydbildet er organisk og sensommerlig, tidvis nesten idyllisk, men lytteren trues konstant med å bli røsket ut av velbehaget. Sånn kan man også lage folkmusikk.

8. Smerz: «Okey»

Med debut-EPen «Okey» la Smerz lista høyt for den norske, alternative R&B-scenen. Duoen har allerede rukket å få internasjonal oppmerksomhet for sin musikk, som utfolder seg innenfor et minimalistisk elektronika-landskap. København-baserte Henriette Motzfeldt og Catharina Stoltenberg er nye navn for mange, men kan på ingen måte bli ignorert, mente Dagbladets anmelder, som trillet en femmer for utgivelsen da den kom i oktober.

9. The Megaphonic Thrift: «Få meg til verden i tide»

«Bråkete bergensband med et av årets beste norske album» slo Dagbladets anmelder fast allerede i tittelen til anmeldelsen av The Megaphonic Thrifts fjerde fullengder, som kom ut i november. Bandet har gjort et suksessfullt språk- og stilskifte, og rister av seg stagnasjonen som var å spore på forgjengeren «Sun Stare Sound» til fordel for et strålende musikalsk overskudd.

10. Darling West: «Vinyl and a Heartache»

Det var en euforisk anmelder som trillet terningkast seks for Darling Wests andre album, «Vinyl and a Heartache», med følgende introduksjon: «Mari Sandvær Kreken må være Norges best bevarte hemmelighet på vokalsiden. For en stemme! Og for en låtskriver - i kompaniskap med ektemannen Tor Egil Kreken!» De to spiller fast i Marit Larsens band, og lever sitt andre musikalske liv i Darling West, der de sammen med Kjetil Steensnæs lager utsøkt countrymusikk.

11. Ondt Blod: «Finnmark»

12. Olefonken: «Til Hanne EP»

13. Monica Heldal: «The One in the Sun»

14. Gundelach: «Gundelach»

15. Kristoffer Lo: «The Black Meat»

16. Tusmørke: «Ført Bak Lyset»

17. Highasakite: «Camp Echo»

18. Lido: «Everything»

19. Hanne Kolstø: «Fest blikket»

20. Dagny: «Ultraviolet»

21. The Switch: «The Switch Album»

22. Kråkesølv: «Pangea»

23. Abbath: «Abbath»

24. Telephones: «Vibe Telemetry»

25. Darkthrone: «Arctic Thunder»