Hun har setninger som blir liggende og vibrere

Men Aanestad kunne overrasket mer.

GOD SPRÅKFØLELSE: Ingrid Z. Aanestad skriver godt og ambivalent. Foto: BERIT ROALD / Scanpix
GOD SPRÅKFØLELSE: Ingrid Z. Aanestad skriver godt og ambivalent. Foto: BERIT ROALD / ScanpixVis mer

ANMELDELSE: Ingrid Z. Aanestad viste seg som en dempet og var tilstandsskildrer i sine to første romaner, «I dag er ein fin dag» (2006) og «Eg kjem med toget» (2008).

Også i årets bok er det renskårne, ladete uttrykket på plass. Likevel fremstår «Stormkyss» som skuffende lite ny og dristig.

Fem kvinner
Som i de to foregående romanene tas vi inn i et univers preget av kvinners tilbakeholdte uro, spenninger og utydelige følelser.

Hovedpersonen Selma bor i et stort, leid hus med kjæresten Vilde. Da Ane flytter inn endres atmosfæren i huset. Små, nesten umerkelige forstyrrelser og forskyvinger, finner sted.

Hun har setninger som blir liggende og vibrere

Selma holder avmålt og hardnakket på roen. Men når relasjonen til de andre viktige kvinnene i livet hennes — moren og bestemoren — viser sin skjørhet, settes en bevegelse i gang også i Selma.

Skubbe grenser
Ingenting sies med store bokstaver hos Aanestad. Baksideteksten derimot forteller det meste og fratar leseren gleden ved å oppdage handlingselementene selv. 

Styrken ved «Stormkyss» er Aanestads stemme og språk, renheten i teksten. Hun har setninger som blir liggende og vibrere, av skjønnhet, eller på grunn av disharmonien de skaper. Som når Selma tenker om moren: «Eg vil få noko til å eksplodera så kraftig at splintane når henne».

Håpet er likevel at forfatteren strekker seg lengre neste gangen, fornyer handling og symbolikk, bryter skjemaet og gjør det nytt.