#metoo og seksuell trakassering:

Hun kan vel ikke mene at det er verre å bli beskyldt for seksuell trakassering enn for rasisme?

Horne kan skape historie, hvis hun snur.

Kommentar

Mens #metoo-debatten fortsatt koker i sosiale medier, jobber likestillingsminister Solveig Horne med en ny ordning som kan være med å hindre seksuell trakassering på norske arbeidsplasser.

På anmodning fra Stortinget skal hun utrede et såkalt lavterskeltilbud i den nye likestillings- og diskrimineringsnemnda. Litt enkelt betyr det at nemnda får myndighet til å gi oppreising og erstatning i saker innenfor diskrimineringslovens område, slik som diskriminering på grunn av etnisitet, kjønn og funksjonshemming.

Det sparer tid, penger og frigjør ressurser. I praksis betyr det at loven endelig blir håndhevet på en måte som får konsekvenser for arbeidsgivere, og det vil styrke rettssikkerheten til grupper som sjelden når fram i rettsapparatet.

I høringsnotatet om ny organisering av det oppdelte likestillingsombudet, gjør Solveig Horne et påfallende unntak. Lavterskeltilbudet skal ikke gjelde for seksuell trakassering.

Horne begrunner det med at anklager om seksuell trakassering er så belastende at det fordrer et «særskilt rettssikkerhetshensyn» og derfor må behandles av domstolene. Dette fikenbladet har statsråden trolig blitt servert av departementets jurister, for det gir liten mening. Horne kan da ikke mene at det er verre å bli beskyldt for trakassering enn for rasisme? Eller for å diskriminere funksjonshemmete og gravide, for den saks skyld, selv om det siste åpenbart tas lett på i deler av arbeidslivet, omfanget av klagesaker tatt i betraktning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bevisførselen er krevende i slike saker, men det gjelder flere av feltene som er inkludert og kan ikke holdes mot trakassering spesielt. Det må gjelde ordningen generelt.

Solveig Horne er en politiker som lytter og flere ganger har endret standpunkt etter innspill fra miljøer hun ellers er politisk uenig med. Hun legger ikke prestisje i å få rett når det fins bedre løsninger.

Det virker som hun også er på glid i denne saken. I så fall kan hun gå inn i en ærerik historie; politikere som har spilt på lag med kvinnebevegelsen og sørget for at likestilling også er en offentlig oppgave. Abortkamp ble til abortlov; kamp mot tvangsgifte og kjønnslemlestelse ble til forbud, bare for å nevne to milepæler som fulgte hverandre med en generasjons mellomrom, men henger uløselig sammen. Politikerne har brakt opprøret inn på sin arena, i lovgivning, i universelle velferdsgoder, i tilskudd til krisesentre, i bygging av formelle institusjoner. Mye var radikalt da det ble vedtatt; nå er det tatt for gitt.

Den tradisjonen har ikke vært så synlig de seinere åra. De rødgrønne lot Skjeie-utvalgets planer renne ut i handlingstomt prat og klarte aldri å få på plass et skikkelig diskrimineringsvern. Nå har Horne istedet sjansen til å sette spor etter seg på et felt som tradisjonelt har vært eid av politiske motstandere.

Hun har en gyllen anledning allerede søndag. Da arrangeres en demonstrasjon foran Stortinget i forbindelse med #metoo-kampanjen. Flere politikere rundt om i verden har benyttet kampanjen til å lansere tiltak og lovforslag.

Det er likevel ikke kampanjen i seg selv som burde få Horne til å tenke seg om. Det er alle sakene om seksuell trakassering som med jevne mellomrom dukker opp, særlig i sosiale medier. De har en begredelig fellesnevner. Verken arbeidsgiver eller rettsapparatet synes å ha kompetanse eller ressurser til å håndtere slike klager. Selv større bedrifter har gjort lite for å kartlegge omfanget, selv om de er pålagt det.

De siste dagene har det vært advart mot gapestokk i sosiale medier, tross at #metoo-kampanjen ikke har handlet om identifisering. Det er nærliggende å tro at det likevel skjer fra tid til annen i frustrasjon over at det mangler andre kanaler.

Shaming blir et rettsløst alternativ når det ikke er noen annen mulighet å bli hørt på. Justisen og domstolen overlates til Facebook, også på dette området.

Det kan Solveig Horne og regjeringen bidra til å hindre.

Det gjelder å få på plass formelle og profesjonelle rutiner som sikrer alle parter. Det kan Horne sørge for bare ved å forholde seg til virkeligheten. Hun vet at domstolsbehandling ikke er et reelt alternativ når det gjelder seksuell trakassering, og at det i praksis ikke er noen rettssikkerhet å snakke om på dette området.

Da må hun spørre seg hva som virker. Hva er det som fører til sosial endring? Det er ikke en emneknagg på twitter alene. Endringen må skje både nedenfra og ovenfra for å få et varig gjennomslag. Akkurat nå er det Solveig Horne som kan gjøre den forskjellen ovenfra.

Det er en sjelden sjanse til å nå enda en milepæl.