||| (Dagbladet.no): —Det handler jo om at vi ikke vet hva som vil skje etter døden, sier den amerikanske forfatteren Audrey Niffenegger. Hun har skrevet en moderne spøkelsesroman.

—Vi tror vi vet. Men vi gjør det ikke. Så vi lager nydelige hypoteser, hele religioner, for å utforske det spørsmålet. Spøkelseshistorier er forsøk på å beskrive følelsen av å bli værende. Spøkelser er til stede, de betrakter, men de tar ikke del i livet. Spøkelseshistorier uttrykker alt som er attraktivt ved livet, som spøkelsene ikke får.

I Niffeneggers nye roman «Mørkets symmetri», som lanseres på norsk denne uken, oppdager den middelaldrende Elspeth, som har dødd av kreft, til sin forbløffelse at hun fremdeles befinner seg i huset sitt, som en usynlig skygge. Der ser hun hvordan de amerikanske niesene, tvillingene Julia og Valentina, som har arvet leiligheten, tar seg til rette — og hvordan kjæresten, som skjønner at hun fremdeles er der, sakte åpner seg for nye forhold.

—Jeg ville at spøkelset skulle være en romanfigur som alle andre, forteller Niffenegger.