Hun skriver bevegende om et presset barn

Debutroman om oppvekst med en psykisk ustabil mor.

DOBBELTDEBUTANT: Benedicte Kroneberg Meyer (f. 1972) bidrar også i debutantantologien "Signaler 2010". Foto: LARS EIVIND BONES / Dagbladet
DOBBELTDEBUTANT: Benedicte Kroneberg Meyer (f. 1972) bidrar også i debutantantologien "Signaler 2010". Foto: LARS EIVIND BONES / DagbladetVis mer

||| ANMELDELSE:"Jeg lengter etter at han kan stryke meg over pannen og håret når jeg legger meg, men han har ikke tid, for alt han må gjøre er å holde fast i Nattfugl og få varmen og raskheten i henne."

For barnet som forteller i "Ingen skal høre hvor stille det er" er mor spaltet i tre. Det er mamma som sitter ved dreieskiven og lager vakre krukker. Så er det viltre Kråka, som danser og søler og ler og kan bli farlig sint. Til sist kan mamma være Nattfugl. Da er huset kaldt og mørkt og fylt av fortvilelse.

Barnets dilemma
Debutant Kroneberg skildrer bevegende og godt barnet Hanna. Hanna som lytter og tolker seg fram til hvilken mamma som møter henne etter skoletid. Er gardinene trukket for? Blunker mamma litt fort og hektisk? Gjør hun det, vet Hanna at hun ikke må fortelle at venninnene stenger henne ute. For da blir det illsinte telefoner til skolen og oppstyr.

Hun skriver bevegende om et presset barn

Så Hanna sensurerer. Krysspresset hun utsettes for, er smertelig lesning. Hanna må ringe tante dersom moren blir for kråkete, for vill. Samtidig vet Hanna at om hun varsler, blir ikke mamma bare sint og trist. Hun må kanskje reise vekk for å hvile. Dét er lille Hannas dilemma.

To stemmer
Gjennom romanen veksler to stemmer; den voksnes og barnets. Kroneberg behersker best partiene fra Hannas oppvekst. Den historien oppleves som autentisk og ny. Fortellingen om Hannas tilbakekomst til barndomshjemmet etter morens død, er mer gjenkjennbar. Også språklig fungerer denne delen dårligere. Klisjeene er flere og formidlingen stivere.

Kroneberg skriver om Hannas nåtid i fortid, og om fortiden hennes i presens. Presensformen flyter best, men utover i romanen kommuniserer de to tidslagene bedre. "Ingen skal høre hvor stille det er" er en sår fortelling om oppgjør med gammel og ny sorg.