OSLO  20160520.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) legger frem stortingsmeldingen NAV i en ny tid  for arbeid og aktivitet. Meldingen f¯lger opp rapporten fra ekspertutvalget i NAV.
Foto: Berit Roald / NTB scanpix
OSLO 20160520. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) legger frem stortingsmeldingen NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet. Meldingen f¯lger opp rapporten fra ekspertutvalget i NAV. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Leder

Hun snakker om å gjøre tiåringer til NAV-klienter

La skolen ta seg av barna som strever faglig.

Meninger

DAGBLADET MENER: Det beste som kan sies om ideen er antagelig at den var godt ment. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) lanserte før helgen forslaget om at skolene burde koble in NAV overfor femteklassinger som sliter på skolen, ut fra en idé om at man allerede da «ser hvem som står i fare for å falle ut av arbeidslivet», og at det er best om så mange som mulig samarbeider om å hjelpe til.

Hauglie snakker i praksis om å gjøre tiåringer til NAV-klienter, allerede definert som potensielle medlemmer av et trygdet sjikt. Det gjøres gjennom et resonnement som går i feil retning. Det er et problem at barn og ungdommer som faller ut av skoleverket, kan møte færre muligheter på arbeidsmarkedet og dermed havne i NAV-systemet. Men Hauglies forslag ser på strevende femteklassinger som om de først og fremst er vordende navere, ikke først og fremst barn. De er barn som trenger å få mestringsfølelsen bygget opp og sosiale og faglige hull fylt igjen av den typen kompetent fagpersonell som er (eller skal være) tilknyttet skolene.

Det mest betimelige spørsmålet for den som vil hjelpe barn som faller akterut, er om disse fagpersonene er mange nok eller kompetente nok, snarere enn hvor mange utenforstående institusjoner som skal kobles inn. Tidligere denne uken rapporterte Barneombudet at halvparten av spesialundervisningen i skolen, for elever med behov for spesiell pedagogisk oppmerksomhet, skjer uten kvalifiserte lærere. Den som vil hjelpe elever som føler at resten av klassen seiler videre mens de selv strever med å henge med, kan begynne her.

Det er ikke vanskelig å se hvor Hauglie tar ideen fra. Tidligere i år roste hun Jessheim videregående skole, der et samarbeid med NAV trolig hadde fått noen av skolens elever fra å gi opp utdannelsen. For elever som er demotivert fordi de er bekymret for om de ville kunne få lærlingplass og fagbrev, er da også NAV en høyst relevant institusjon. For femteklassinger som strever med å skrive riktig eller føle seg hjemme på skolen, stiller saken seg annerledes. En institusjon som har som sin fremste oppgave å få folk i arbeid, har ingenting å gjøre i slike situasjoner, og de har nok av annet å ta tak i. La dem løse sine definerte oppgaver, og la barna møte spesialiserte voksne som har som jobb å løse deres.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook