ALLSIDIG: I «Orphan Black» spiller Tatiana Maslany en skokk med kloner. På bildet ses fire av dem: Småbarnsmoren Alison, punkeren Sarah, forskeren Cosima og skurkeklonen Rachel. Foto: BBC America
ALLSIDIG: I «Orphan Black» spiller Tatiana Maslany en skokk med kloner. På bildet ses fire av dem: Småbarnsmoren Alison, punkeren Sarah, forskeren Cosima og skurkeklonen Rachel. Foto: BBC AmericaVis mer

Hun spiller ni av de kuleste damene på tv

«Orphan Black»-stjerna.

- Hun er den BESTE NÅLEVENDE SKUESPILLEREN akkurat nå.

Hvem har fått komiker, skuespiller, og generell nerdehelt Patton Oswalt til å heve stemmen veldig, veldig høyt over telefonen til Buzzfeed-journalist Kate Aurthur?

Og hvem får «Lost»-medskaper Damon Lindelof til å slå fast at «hun burde få seks lønninger i stedet for en»?

Svaret er Tatiana Maslany.

Når tredje sesong av må-se-serien «Orphan Black» drar igang på Netflix søndag er det også et gjensyn med en skuespillerprestasjon utenom det vanlige.

Science fiction-thrilleren dreier seg rundt Sarah Manning, en britisk punkedame som ser dobbeltgjengeren sin ta selvmord og stjeler identiteten hennes.

Og så oppdager at hun har en dobbeltgjenger til, småbarnsmoren Alison.

Og så dukker det opp en til.

Og en til.

Etter hvert kommer det frem at hun og Alison bare er to av en hel skokk klonede kvinner, som alle har levd i uvisshet om hverandre. Sammen forsøker de å finne ut av mysteriet rundt opprinnelsen sin.

I alle rollene: Maslany.

Gullfisk-hukommelse
Det å se Maslany i aksjon som alt fra forsker med rastafletter til gal ukrainsk seriemorder er kanskje det nærmeste man kommer opplevelsen av en gullfisks hukommelse.

Hun går så inn i hver rollefigur, spiller dem ut med så distinkte holdninger og fakter at når to kloner har en opphetet diskusjon på skjermen glemmer man helt at begge er samme skuespiller.

Bare unntaksvis, gjerne i kjølvannet av en situasjon som involverer tre-fire kloner samtidig, kommer man på at det hele er et filmtriks, et rykk i hjernebarken som kjapt er glemt igjen.

Gullfiskaktig, altså. Som Laura Hudson i Wired skriver:

- Ikke bare takler hun utrolige scener hvor klonene interagerer fysisk, hun ender også opp med å spille dem når de later som de er hverandre. Det er ikke enkelt å spille en britisk punker som later som hun er en kanadisk politikvinne som later som hun er en småbarnsmor, men det gjør hun. Uten å snuble én eneste gang.

Bruker musikk og dyr
Rolleprestasjonen er så imponerende at Maslanys utelatelse fra Emmy-nominasjonene blir egne nyhetssaker.

For skuespilleren selv er det litt av en jobb bak hver rollefigur.

Nylig beskrev hun prosessen sin i et intervju Time Magazine:

- Jeg endrer spenningene i kroppen og den indre rytmen min med musikk eller med dyr - alt som kan inspirere meg til å te meg annerledes eller bevege meg på en annen måte. Da jeg begynte arbeidet med Alison handlet det mye om en fugl - hvordan en fugl beveger seg, kroppsholdningen til en fugl. Det ble til noe underbevisst. For Sarah var det løvegreier eller rottegreier.

Samtidig som Maslany får mye velfortjent skryt fra kritikere er det også et annet viktig aspekt ved «Orphan Black», noe Jill Lepore hos The New Yorker nylig påpekte:

- Det finnes svært få gode roller for kvinner på fjernsynet, skriver hun.

- Maslany spiller ni av dem.