CD: Med sin tiende plate stadfester Susanne Lundeng sin fjellstøe plass i norsk musikkliv. I tekster og melodier skildrer hun livets drama, både i forhold til mennesker og landskap.
På plata «Det var nære på», som kommer i dag, omfavner den sprelske felevirtuosen og sangeren tilværelsen på en bejaende og bejublende måte, mens dramaet i melodiføring og arrangementer minner om at stormer og harde bølgeslag kan herje i dypet. Fra i morgen fram til midten av april drar hun på turne Norge rundt, til sammen 15 konserter.
Jeg anmeldte Lundengs debut «Havella» fra 1991, atten slåtter spilt med den fineste hånd. Jeg skrev at musikken ble framført «så rent og følsom at den synes å være smidd inn i det forunderlige nordlandslandskapet.» Slik er det fortsatt.
Den nye plata spenner fra sarte viser til partier som hamrer seg inn i kroppen, særlig i den 10 minutter og 33 sekunder lange «Nattmorran». For et sug! Jazz, smidd i de dypeste gruver. Arnfinn Bergrabb dunker trommene blå. Honnør også til Bjørn Andor Drage; oppført med ti tangentinstrumenter, fra hammond B3 til kirkeorgel. Trollfingre!
