MEKTIG STEMME: Professor Hege Skjeie er død. Hun etterlater seg en imponerende arv, ikke bare faglig, men også som premissleverandør i politikken som har formet Norge. Her leggerhun fram Skjeieutvalget utredning om likestilling for Familie og likestillingsminister Inga Marte Torkildsen. Foto: Jacques Hvistendahl
MEKTIG STEMME: Professor Hege Skjeie er død. Hun etterlater seg en imponerende arv, ikke bare faglig, men også som premissleverandør i politikken som har formet Norge. Her leggerhun fram Skjeieutvalget utredning om likestilling for Familie og likestillingsminister Inga Marte Torkildsen. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Hege Skjeie (1955-2018)

Hun sto opp mot makta og endret synet på diskriminering i Norge

Hva ville Hege sagt, må vi spørre oss nå.

Kommentar

Midt i metoo-bevegelsen sist vinter var savnet allerede merkbart. Hvor var den ene stemmen som kunne bryte gjennom kakofonien og knytte de mange personlige vitnesbyrdene til politisk handling og endring?

Hvor var Hege Skjeie? Vi kunne virkelig trengt henne nå.

Professor Skjeies metode er heldigvis tilgjengelig i utallige tekster, ikke minst i Likestillingsutvalgets utredninger, hvor hun forutser metoo-revolusjonen og gir lovgiverne oppskriften på hvordan håndtere den. Men som Skjeie visste, skal du få til endring på likestillingsfeltet, nytter det ikke bare å forske, skrive og forelese for spesielt interesserte. Du kan ikke nøye deg med å være en autoritativ referanse i debatten. Du må ta den selv.

Skjeie var en utålmodig, men slu håndverker som ikke lot seg lokke utpå i utide. Hun valgte sine slag med kirurgisk presisjon, god politisk teft og sans for de store anledninger. Det betydde slett ikke at hun følte seg hevet over den banale samtalen om likestilling som til enhver tid summer rundt oss; den deltok hun i med stor entusiasme og evig nysgjerrighet. Men når hun selv trådte fram i flomlyset, var det alvor.

Som medlem av Maktutredningens forskergruppe tok hun en oppsiktsvekkende dissens. Hun var slett ikke enig i hovedkonklusjonen om et folkestyre i forvitring som følge av økt rettsliggjøring. I et kjønnsperspektiv er ikke rettigheter til kvinner og minoriteter en trussel, slik et tradisjonelt maktpanel så det og dermed demonstrerte sin blindhet for kjernen i oppdraget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rettsliggjøring er stadig et lettvint skjellsord i demokratidebatter, men takket være Hege Skjeie er motargumentene også kjent og vanskelig å komme forbi. De føles like aktuelle i dagens heftige debatt om identitetspolitikk og diskrimineringsvern.

Det var vanskelig å komme forbi Skjeies prinsipielle og presise argumentasjon. Det har både politikere og kolleger fått erfare. Hun kunne være nådeløs mot omtrentlighet og manglende kunnskap. Samtidig var hun ikke så rent lite tabloid. Hun kalte likestillingsapparatet for «en Rolls Royce med en folkevognmotor», og hun beskrev norsk likestillingspolitikk som å være ute på tur; alle går tilsynelatende samme vei, men er vi egentlig enig om målet? Har vi en likestilling med vikeplikt? spurte Skjeie og skapte dermed et treffende og lettfattelig begrep om festtalepolitikk som stadig måtte vike for andre hensyn.

Det var ikke tilfeldig at Hege Skjeie ble Norges første kvinnelige professor i statsvitenskap. Hun har en internasjonal anerkjennelse som få norske akademikere nyter og mottok senest i fjor en høythengende forskerpris fra den europeiske statsviterforeningen. Hun blir omtalt som «en nasjonal strateg» på likestillingsfeltet.

I et lite land føles det ekstra tomt når en så viktig stemme stilner for tidlig. Vi som er igjen får heve stemmen så godt vi kan.