ÅRETS NAVN: Andrea Voll Voldum (21) satte voldtekt og kvinners rettssikkerhet på dagsorden. Hun er Årets navn i Dagbladet. Foto: Bjørn Langsem 
ÅRETS NAVN: Andrea Voll Voldum (21) satte voldtekt og kvinners rettssikkerhet på dagsorden. Hun er Årets navn i Dagbladet. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

Hun utfordret vår rettsfølelse

Andrea Voll Voldum er Årets navn 2016.

Kommentar

Sammen med leserne har Dagbladets redaktører kåret Andrea Voll Voldum (21) til Årets navn 2016. Hun får prisen for å ha utvist et enestående personlig mot på et område preget av skam, myter og fordommer.

Andrea får prisen for å ha satt voldtekt og kvinners rettssikkerhet på dagsorden på en slik måte at det vil få betydning for måten vi snakker om voldtekt og kvinners rettssikkerhet på. Hennes navn og hennes sak vil få innflytelse på den rettspolitiske debatten og antakelig påvirke rettspraksis i tiden som kommer.

Andrea ble landskjent da hun i et nærmest stillferdig innlegg på et sosialt medium den 2. august identifiserte seg selv som den gjengvoldtatte jenta fra Hemsedal-saken i 2014. Hun var akkurat blitt kjent med at de tre tiltalte i saken var frifunnet. Hun var skuffet over dommen i lagmannsretten og skrev: «Eg har brukt 2 og eit halvt år på rettssaka osv, og eg sit at med ein følelse av å ikkje bli trudd». Hun uttrykte sin oppgitthet over rettssystemet, og valgte å navngi de tre gjerningsmennene: «For at andre ikkje skal oppleva det marerittet og den torturbehandlingen eg vart utsett for av desse, velge eg å gå ut med navn.»

Da 21-åringen gikk ut med sin historie i sosiale medier utløste den en voldsom debatt. Hun satte dagsorden på en måte som ingen forskningsrapporter, jurist eller politiker kan klare. I løpet av noen augustdager hadde Lærdalsjenta skapt historie.

Hemsedal-saken ble en katalysator for debatt om både holdninger og handlinger - og fordommer som kan prege arbeidet i retten. For der har mytene stadig gode levekår: Kvinners klær, promille og – ja: «Gjorde hun egentlig nok motstand….?» Eller som Høyres befriende liberaler Heidi Nordby Lunde sa det under en tale til støtte for Andrea i høst: «Jeg fatter ikke at det skal være så jævlig vanskelig å forstå at man ikke drar på nachspiel for å bli voldtatt». Hun mener vi må slutte å moralisere over kvinners valg. Også når de er ufornuftige.

Debatten om Hemsedal-saken har satt både den liberale rettsstaten og vår rettsfølelse på en prøve. Det er mye ved debatten i etterkant av Hemsedal-saken som ligger et langt stykke unna Dagbladets prinsipielle syn på rettsstaten. Vår grunnholdning er for eksempel stadig at vanlige folks medvirkning i domstolen er et demokratisk pre. Vi tror ikke at alt blir så mye bedre hvis retten fylles bare med fagdommere – eller for å si det med tidsånden i ryggen: Representanter for eliten vet ikke alltid best.

Jeg har lang nok erfaring fra journalistisk arbeid med strafferett til å vite at det er ufattelig mange eksempler på at fagdommere også trekker med seg kultur, holdninger og fordommer inn i sitt arbeid. For når alt kommer til alt er dommere også bare mennesker. Heldigvis.

Det er fullt mulig å fordømme dommen i Hemsedal-saken, og samtidig advare mot tendensen til gapestokk og enkelte borgerverns-tendenser som man så da debatten raste som verst.

Sammenliknet med hva vi ser rundt oss i verden har vi utvilsom et rettssystem i Norge som er subjektivt hederlig - og langt på vei forutsigbart. Men det betyr ikke at domstolen alltid når fram, eller blir forstått. Domstolen er – på lik linje med andre samfunnsarenaer – et sted for konflikt mellom kulturer, mellom moral og umoral, og ikke minst mellom ulike generasjoner.

Hemsedal-saken illustrerer vår tids tvetydighet. Den korte, lavmælte meldingen jenta fra Lærdal la ut på sosiale medier spredde seg som ild i tørt gress – og igangsatte prosesser som vi ikke bare synes er av det gode. Saken viser sosiale medier på sitt beste og på sitt verste. Det positive er at den effektive informasjonsspredningen om en viktig sak, og engasjementet det kan skape. Det mest krevende er grumset og trakasseringen som følger med.

Men Andrea gjorde det eneste riktige. Hun brukte sin selvfølgelige rett til å formidle sin opplevelse av en for henne uforståelig dom.

Andrea Voll Voldum er årets navn 2016.