DORIS LESSING 1919 - 2013: Doris Lessing (Doris May Lessing, født Doris May Tayler i 1919) slo gjennom med debutromanen «Det synger i gresset» i 1950. Boka handler om forholdet mellom kona til en hvit farmer og hennes svarte «houseboy». Her fotografert i sitt hjem i Nord-London for fem år siden. Foto: Kristian Ridder-Nielsen
DORIS LESSING 1919 - 2013: Doris Lessing (Doris May Lessing, født Doris May Tayler i 1919) slo gjennom med debutromanen «Det synger i gresset» i 1950. Boka handler om forholdet mellom kona til en hvit farmer og hennes svarte «houseboy». Her fotografert i sitt hjem i Nord-London for fem år siden. Foto: Kristian Ridder-NielsenVis mer

- Hun var hele livet en tøff dame, med sterke meninger

Dagbladets Fredrik Wandrup om Doris Lessing.

Forfatteren, som er født i Iran og vokste opp i Zimbabwe (tidligere Sør-Rhodesia), har skrevet mer enn 50 romaner.

Nobelprisvinneren Doris Lessing døde i helga, 94 år gammel.

Fredrik Wandrup, litteraturansvarlig i Dagbladet mener at hun både hadde et fantastisk og et tøft liv:

- Doris Lessing levde på mange måter et eventyrlig, men privat til tider stritt liv. Hun vokste opp i Iran, og bodde mange år i Rhodesia i ungdommen.

Mot apartheid Doris Lessing var politisk radikal, under krigen tilhørte hun en kommunistisk gruppe i Salisbury. Der traff hun også den tyskjødiske Gottfried Lessing, som hun giftet seg med i 1943 etter å ha forlatt sin første mann og to barn.

- Hun ble i perioder utvist fra Rhodesia for sin motstand mot apartheidpolitikken.

- På dette tidspunktet var hun bare 24 år gammel. I 1949 skilte hun seg igjen og flyttet til England. I 1950 kom romanen «Det synger i gresset», som gjorde henne berømt, sier Wandrup.

Nobelpris - for seint - Sin siste roman skrev hun i 2008. Forfatterskapet er med andre ord blitt til over en 60 års periode, sier Wandrup.

- Hun fikk Nobelprisen først i 2007?

- Da var hun 88 år gammel og ga vel egentlig uttrykk for at det var altfor seint. Det var det mange som mente. Når hun ikke fikk den på høyden av sitt forfatterskap, kunne Svenska Akademien like gjerne levd med at de hadde gjort en tabbe, sier Wandrup.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra katter til spioner Hun skrev betydelige romaner og romansykluser både med et feministisk perspektiv og med store, åndelige perspektiver gjennom hele perioden fra 1950-åra til 1980-tallet.

- Enkelte av dem nærmer seg sjangermessig science fiction-sjangeren.

- Men hun skrev også sterke erindringsbøker og essaysamlinger, om alt fra katter til spioner. Hun var hele livet en tøff dame, med sterke meninger. Men hun motsatte seg alle forenklede perspektiver på tilværelsen.

- Nobelprisforedraget hennes het: «Om å ikke vinne Nobelprisen.» sier Dagbladets litteraturansvarlig.