NY ROMAN: For «De fattige i Lódz» ble Steve Sem-Sandberg tildelt Augustpriset 2009, Sveriges mest prestisjetunge litteraturpris. Nå er han aktuell med en ny roman på norsk. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix
NY ROMAN: For «De fattige i Lódz» ble Steve Sem-Sandberg tildelt Augustpriset 2009, Sveriges mest prestisjetunge litteraturpris. Nå er han aktuell med en ny roman på norsk. Foto: Terje Bendiksby / ScanpixVis mer

Hun var journalist og tobarnsmor, men forlot familie og karriere for terroristgruppa

Rått og intenst om terroristen Ulrike Meinhof.

ANMELDELSE: Etter Steve Sem-Sandbergs kritikerroste roman «De fattige i Lódz» (på norsk i 2010), utgir Aschehoug nå en av forfatterens tidligere romaner.

«Theres» ble opprinnelig utgitt i 1996 og kan med fordel leses for seg selv, samtidig som romanen også utgjør første del av en frittstående trilogi, der hver bok portretterer en historisk kvinneskjebne.

Nye spørsmål
I «Theres» er det Ulrike Meinhofs liv som står i sentrum, den tyske journalisten og tobarnsmoren som forlot karriere og familie til fordel for den venstreradikale terroristgruppen Rote Armee Fraktion.

Skjønt de som ønsker å «løse mysteriet» Ulrike Meinhof, må lese en annen bok. Romanen «Theres» gir like mange ubesvarte spørsmål som svar.

Riktignok sirkler Sem-Sandberg inn ei kvinne, ikke bare preget av 60- og 70-tallets politiske vekkelse, men også av forakten for den historieløse samtiden, i et Tyskland der tidligere nazister etter hvert dukker opp i framtredende posisjoner.

Skjørt familieliv
Ulrike Meinhof har ikke glemt fortidens skygger. Kapitalist-fascismen er den store fienden. Massene må vekkes til live. Samtidig opplever hun et skjørt familieliv. Når Meinhof til slutt forlater mannen og tar med seg sine to døtre til Berlin, havner hun i historiens sentrum.

Men havner hun der som vitne, gjerningskvinne eller offer? I Sem-Sandbergs portrett, havner Meinhof der nettopp som vitne, gjerningskvinne og offer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En ensom terrorist
«Theres» er nemlig en roman som skildrer Meinhofs motstridende sider, i forhold til barna og øvrige RAF-medlemmer, men også i forhold til en idealistisk frigjøringskamp som utvikler seg til et ideologisk fangenskap.

Hun var journalist og tobarnsmor, men forlot familie og karriere for terroristgruppa

Mens historien går sin gang, mens gårsdagens bøddel blir morgendagens dommer, mens varehusene brenner og bankene ranes, mens utopiene brenner, skildres Meinhofs tilstand som «en stor, vond drøm».

Meinhofs lengsler, hennes avmakt og raseri, setter henne aldri egentlig fri. Hun forblir ensom.

Sitater
Selv om både «De fattige i Lódz» og «Theres», bygger på dokumentarisk material og gir stemme til flere aktører, så opplever jeg førstnevnte som langt mer episk i sin form, mens «Theres» er mer fragmentarisk, prøvende i sin form.

Sem-Sandberg skildrer, og leker seg med, ulike virkelighetsoppfatninger i «Theres». Fakta blandes med fiksjon. Rettsdokumenter blandes med konspirasjonsteorier. Filosofisitatene er en like naturlig del av romanen som quizspørsmålene.

 
Irriterende
På godt norsk, eller i mangel av et bedre ord, er «Theres» en lapskaus av en roman.

Den er rå, intens og irriterende. Den er banal, tørr og essayistisk. Den er dypt alvorlig og humoristisk. Og den er på ingen måte blottet for poesi, empati og smerte:  

«Moren levde da. Nå er hun død, og en ny stjerne er tent på himmelen. Rart hvordan enkelte ord setter seg fast. Når Andreas Baader beruset på billig konjakk senere skryter av hvordan han hadde tatt med seg forrædersken Ingeborg Barz ut i skogen for å ekspedere henne dit hun hører hjemme, ser Ulrike hverken for seg Andreas eller Ingeborg, bare skogen og himmelen over: full av blodige stjerner.» 

Selv leste jeg «Theres» første gang som forfatterstudent i Gøteborg. Jeg må innrømme at jeg husket den som massiv. Til tross for, eller kanskje like mye på grunn av, sin fragmentariske, prøvende form opplevde jeg den nå som «lett» å lese. Det er sikkert også takket være Bjørn Alex Herrmans upåklagelige oversettelse.