Hun var så flau, så flau

- Men jeg turte ikke gripe inn mot Lars von Triers nazi-uttalelser, sier Kirsten Dunst.

CANNES (Dagbladet): - Du kan bare ikke spøke om sånne ting. Jeg var så flau, så flau. Ikke minst på hans vegne, sier skuespiller Kirsten Dunst (29).

Den tidligere barnestjerna fra New Jersey har blitt voksen, tjent seg rik på superheltfilmer, gått gjennom en depresjon og gjort et oppsiktsvekkende comeback i Lars von Triers romantiske dommedagsfilm «Melancholia».

Men den eksentriske regissørens bisarre nazi-monolog på pressekonferansen i Cannes, og hans påfølgende utkastelse fra filmfestivalen, har lagt en mørk sky over oppholdet på rivieraen.

Dagbladets intervju med Kirsten Dunst, som var avtalt til vinbaren Mouton Cadet på taket av festivalpalasset i Cannes i går, var blant dem som ble flyttet i siste liten. Selv om betjeningen ikke ønsker å kommentere saken, spekulerer blant annet dansk presse i at det eksklusive vinmerket ikke ønsker å bli assosiert med verken Lars von Trier eller skuespillerne i filmen.

Mistet munn og mæle - Dette ønsker jeg helst ikke å snakke om, sier Dunst når vi omsider treffer henne i en mindre profilert lounge på stranda i filmbyen.

Hun legger likevel ikke skjul på det alle på pressekonferansen kunne se - at det var svært ubehagelig å sitt eved siden av von Trier å høre ham torpedere sitt eget PR-opplegg ved å snakke om sin beundring for Adolf Hitler og nazismen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Du satt ved siden av ham. Hvorfor grep du ikke inn?

- Fordi jeg var så sjokkert over det han sa. Hvis jeg hadde åpnet munnen min på det tidspunktet, aner jeg ikke hva jeg hadde kommet til å si, sier 29-åringen som selv er av tysk avstamning.

- Men jeg er enig i at noen burde stoppet ham.

Takker nei til porno Kirsten Dunst understreker likevel at hun gjerne jobber med Lars von Trier igjen.

- Bare ikke i den pornofilmen han hevder han skal lage. Akkurat det tror jeg ville vært et dårlig karrierevalg, sier hun og lysner opp.

- Lars von Trier er en søt mann, og slett ikke aggressiv, slik noen hevder. Jeg vil heller kalle ham svært målbevisst. Innspillingen av «Melancholia» var en behagelig, stillfaren og nærmest flytende prosess; ikke en slik arbeidsplass der folk ropes og skriker.

- Faktisk var det så tilbakelent at Lars iblant glemte å si «action» når kameraene rullet, forteller hun og ler.

Deprimert Hennes rollefigur i filmen lider av depresjon, og er basert på regissørens egne erfaringer med sykdommen.

- På en måte spiller du Lars von Trier i filmen. Hvordan forholdt du deg til det?

- Det kunne jeg ikke tenke på, det tror jeg ville satt meg helt ut. Men jeg visste selvsagt at det var hans egne følelser jeg spilte ut. Og selv om jeg ikke ønsker å sitte her og utbrodere min egen sykdomshistorie, tror jeg ikke jeg kunne gått så dypt inn i denne materien uten å ha opplevd det på kroppen selv.

- Er du enig i at filmen, med sin storslåtte musikk og symboltunge scener, er med på å romantisere depresjon?

- Jeg tror ikke noen som har opplevd noe slikt vil kalle det en romantisk opplevelse. Men det er vanskelig å spille deprimert på film. Er du i et slikt sinnelag, foretar du deg jo egentlig ingen ting.

- Du har tidligere sagt at du håper du har mann og barn når du er 30. Nå har du akkurat fylt 29...?

- Jeg ønsker meg fortsatt mange barn, men jeg skyver på fristen hele tiden. Om jeg er forelsket? Hmm... jo, jeg har en kjæreste, sier hun.