NYERE IDEER: Torbjørn Røe Isaksen og Høyre bør komme opp med nyere ideer og enda bedre løsninger, mener vår kommentator. Foto: Jacques Hvistendahl/Dagbladet
NYERE IDEER: Torbjørn Røe Isaksen og Høyre bør komme opp med nyere ideer og enda bedre løsninger, mener vår kommentator. Foto: Jacques Hvistendahl/DagbladetVis mer

Hundebæsj som motivasjon

Nav bør få bruke ressursene til å få folk ut i jobb, ikke til å organisere straffarbeid, skriver Geir Ramnefjell.

Kommentar

NAV og arbeidslivspolitikk er blitt en het potet i valgkampen. Det har tatt form av to forskjellige debatter den siste uka, som egentlig henger tett sammen. Den ene tar utgangspunkt i systemsvikt og rot i Nav-systemet, etter Dagblad-journalist John Rasmussens artikkel om sin kamp mot systemet mens han gjennomgikk behandling for en alvorlig kreftsykdom. Den andre tar utgangspunkt i fenomenet unge ledige - såkalte «navere». NRKs «Brennpunkt» sendte tirsdag en glimrende dokumentar, som på en god måte levendegjorde problemstillingen: skolelei ungdom som får høyt fraværet, ikke fullfører videregående - og dermed stiller aller bakerst i køen når et svært begrenset antall lærlingplasser fordeles. Som heller ikke får jobb annet sted, ofte fordi de blir utkonkurrert av svenske gjestearbeidere. Heller en kjekk og grei, topp motivert svenske, enn en mismodig dropout.

Debattene henger sammen, for det vi bør spørre om er: hvordan skal det enorme Nav-systemet best bruke sine ressurser til å hjelpe folk i arbeid?

Ut fra tonen, kan det virke som om mange mener de unge arbeidsledige virkelig skummer fløten i det norske samfunnet. Realiteten er stikk motsatt. Dette er de aller minst heldige av oss. Utkonkurrert i utdanningssamfunnet, parkert av partysvensker. Tilsynelatende unyttige og overflødige. Sveiserlærlingen Alexander i Brennpunkt-dokumentaren har fått plass som verkstedlærling, en forsøksordning der han får fagbrev uten å måtte følge et vanlig utdanningsløp på videregående. Han forteller at livet hans er blitt et helt annet etter at han begynte å jobbe. På ungdomsskolen havnet han ofte i problemer, og allerede på barneskolen ble han avskrevet av læreren - som veddet 200 kroner på at Alexander aldri ville få lærlingplass.

For ungdom som Alexander er denne typen ydmykelser nærmest er en dagligdags hendelse. Da utvikler du teknikker for å forsvare deg, for å vise at du er på høyden. Men selvsagt er dette ungdom som ønsker det samme som de fleste andre: en jobb, og å mestre hverdagen.

Torbjørn Røe Isaksen og Høyre vil samle slubbertene og kreve aktivitetsplikt for «alle friske som mottar sosialhjelp». Dette forslaget har tre grunnleggende svakheter.

• Unge, friske mennesker i dag mottar sjelden sosialhjelp mens de er helt passive. Nåløyet for å motta sosialhjelp er tross alt smalt, og strengt regulert.

 

• Et presset Nav burde bruke ressursene til å få folk ut i en reell arbeidssituasjon, heller enn å organisere tvangsarbeid. NHOs attføringsbedrifter kom med en bønn her i avisa før helgen. Om at debatten kunne dreie seg mindre om at det er for lett å få trygd, at ytelsene er for rause, og at det hindrer folk i å komme jobb. Slike enkelttilfeller kan eksistere, men det er ikke der problemet ligger. Hovedutfordringen er manglende innsats for å hjelpe folk å komme i jobb. Det skjer blant annet ved å sørge for flere tiltaksplasser, og NHO ber Høyre ikke trekke tilbake regjeringens ferske stortingsmelding Flere i Arbeid.

• Tvangsarbeid er ikke motiverende. I Danmark har de innført aktivitetsplikt, noe som blant annet har ført til at folk er blitt satt til å plukke hundebæsj. Som for virkelig å gni det inn. Det som gir unge mennesker mening og retning i livet - er ikke aktivitetsplikt, men en jobb som de ser at de mestrer, som de har fått i konkurranse med andre. Å stille krav er å bry seg, sier Torbjørn Røe Isaksen - med orwellsk nytale. Men det kommer jo an på hva slags krav du stiller. Hvis Høyre var litt mindre opptatt av å spille tøff i valgkampen, kunne de ha begrenset seg til å lansert krav om å stille på jobbsøkerkurs - à la Jobbhuset i Trondheim, som Røe Isaksen skriver om på sin egen blogg. Det er en langt mer konstruktiv og inkluderende måte å møte ungdom uten jobb på.

Torbjørn Røe Isaksen er en intelligent politiker med stor detaljkunnskap om arbeidspolitikken. I retorikk og argumenter har han påtatt seg oppgaven med å dra Høyre inn mot sentrum - blant annet med fredning av sykelønnsordningen.




Det har gitt ham et spillerom som han nå utnytter til fulle. Med sin ledige stil er han blitt en fyr som nesten ikke høres ut en Høyre-mann fra 30-tallet når han foreslår obligatorisk snømåking og vedhogst for fattigfolk. Som høres akademisk og rasjonell ut når han framfører argumenter som at «det skal lønne seg å jobbe» - en populistisk retorikk som forsøker å framstille velferdsordninger som lukrative gavepensjoner.

Det er bare i få enkelttilfeller at Nav-klienter får mindre ved å gå over i en jobb. Det ønsker selvsagt alle å gjøre noe med, men det er ikke lett. Røe Isaksen peker på at det er slik for lærlingen Alexander i «Brennpunkt»-dokumentaren. Men hvis han for alvor mener at en lærlinglønn skal være nivået norske stønadsordninger skal ligge på, river han med ett slag ned prinsippet som det norske velferdssystemet er bygget på - nemlig at det skal sikre folk muligheten til å leve anstendige liv.

Hvis ikke dette er valgkampflesk, er Torbjørn Røe Isaksen en ulv i fåreklær i arbeidslivspolitikken. Nav er blitt velferdsstatens krigssone. De trenger ikke symbolpolitikk og gamle kjepphester, men nye ideer og bedre løsninger for å gjøre livet enklere for brukerne - og for å sørge for at flest mulig kommer ut i jobb. Skikkelig jobb.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook