Hundene på Guantanamo

GUANTANAMO: Riksadvokaten har bestemt at saken mot Aker Kværner for selskapets operasjoner på Guantanamo skal henlegges. Kildegrunnlaget for den avgjørelsen er ikke det beste, skriver Erling Borgen.

Den 11. januar 2002 kom de 30 første fangene med fly fra Afghanistan til Guantanamo-basen. De var blitt fraktet i et amerikansk C 17 cargofly. De var neddopet, hadde hetter over hodet, påført øreklokker, og var lenket fast til setene og til hverandre.

I løpet av de neste tre månedene ble mer enn 500 fanger fraktet til Guantanamo. Her er de holdt fengslet I årevis, blitt torturert og mishandlet, i strid med all lov og rett. Til og med barn er fraktet til Guantanamo og har sittet i Camp Iguana.

Joel Hepburn var Kværners drivstoffsjef på basens flyterminal, da fangeflyene landet. Jeg har nettopp fått tilgang til en utgave av Guantanamos interne avis, The Wire, datert 4. oktober 2002. Her forteller Kværners drivstoffsjef om det som skjedde: «Dette var crazy. I januar, februar og inn i mars, landet og lettet flyene hele tiden. De måtte få drivstoff og sendt av gårde, slik at flere fly kunne lande. Det var helt utrolig. Mitt livs største utfordring», forteller Kværners mann, som arbeidet i samarbeid med det amerikanske oljeselskapet Willbros.

Avisens artikkel om Kværner/Willbros bærer overskriften: «Fuels Paradise: This crew of contractors makes Guantanamo go». Avisen skildrer stemningen:

«Blyfri bensin og diesel strømmer til pumpene, drivstofftruckene fyller generatorene som besørger Camp Deltas flomlysopplyste netter. Flyene vil fortsatt lande, fylle og reise igjen. De tallløse maskinene som er en del av fangeoperasjonene vil brøle videre og flytte oppgavene og dets folk, dit de trenger å dra».

For tre uker siden bestemte riksadvokat Tor-Aksel Busch at anmeldelsen av Aker Kværner for selskapets operasjoner på Guantanamo, skulle henlegges. Riksadvokaten baserte sin avgjørelse på en juridisk vurdering gjort av statsadvokat Pål K. Lønseth.

Statsadvokaten mener at Aker Kværner har hatt «begrenset» kunnskap om hva deres datterselskap, Kvaerner Process Services Inc. (KPSI) har bedrevet på Guantanamobasen. Statsadvokaten mener dette er godtgjort i et møte med representanter for Aker.

Dette kildegrunnlaget er knapt det beste. Da striden rundt min film «Et lite stykke Norge», raste våren 2006, beskyldte Akers daværende konsernsjef, Inge K. Hansen, undertegnede for «fordreininger, halvsannheter og faktiske feil». Selv beskrev Hansen selskapets Guantanamo-arbeid på denne måten:

«…vedlikehold av avløpsledninger og utbedring av drikkevannsrør, gressklipping, vedlikehold av strømnettet, samt maling og reparasjoner….Sannheten er…helt ordinære og rimelig enkle arbeidsoppgaver på en alliert marinebase».

Jeg håper at Inge K. Hansen ikke visste bedre da han skrev dette. Vi vet at denne beskrivelsen er usann.

I sin juridiske vurdering skriver statsadvokat Lønseth at det er uklart om Kværner/Willbros stod for tanking allerede i forbindelse med de første transportene av fanger. Jeg håper den tvilen nå er fjernet.

I det møtet som Statsadvokat-embetet har hatt med Aker, skal Kjell Inge Røkkes selskap ha sagt at det verken har kopier av Guantanamo-kontrakter eller noe særlig annet skriftlig materiale.

Jeg kan hjelpe med ytterligere opplysninger. Det er mulig gjennom tilgang til andre utgaver av The Wire.

I avisen som ble publisert 23. august 2002, er det trykket en to siders artikkel om Kværner. Tittelen er: «Alt du alltid har ønsket å vite om Kvaerner». Kværners toppsjef på Guantanamo, Henri Fuentes forteller i et intervju i denne artikkelen om hvordan alt forandret seg i januar 2002, «da de første fangene i forbindelse med USAs globale krig mot terror, fikk sine billetter til Guantanamo», som avisen formulerer det.

Dette er Fuentes egne ord: «Du føler en hensikt ved å være her. Du kan kjenne patriotismen. Jeg føler jeg er en del av krigen mot terror. Jeg hjelper troppene her, hjelper dem til å gjennomføre sin gjerning.» Fuentes understreker at Kværners arbeidere «er veldig lojale …mot USA, …mange av dem kjører rundt med amerikanske flagg som blafrer fra truckene deres».

The Wire kommenterer:

«Mens denne voldsomme aktiviteten for det meste har vært god for bunnlinjen til hovedkontoret i Oslo, … har det holdt Fuentes og hans arbeidere veldig, veldig travle».

Da USA bestemte seg for å bruke Guantanamo i sin krig mot terror, ble det sendt to ulike Operasjonsenheter til basen. Det var Joint Task Force 160, som hadde hovedansvar for kamp mot terror, herunder fangetransportene. I tillegg, Joint Task Force 170, med hovedansvar for fangeavhørene. Det betydde mer arbeid for Kværner. Avisen skildrer arbeidsoppdragene:

«…tusenvis av soldater trengte varer, tjenester, veier, transport , og først og fremst kontorer, utstyr og et sted å bo…»

Kværner måtte nå øke arbeidsstyrken med 25 pst, deretter med ytterligere 25 pst. Halvparten av arbeiderne kom fra Filippinene, resten fra Jamaica.

Nylig har amerikanske myndigheter offentliggjort manualen for virksomheten i Camp Delta, fangeleiren på Guantanamo. I denne, «Camp Delta Standard Operating Procedures», (28/3 – 03), går det frem at Kværner hadde ansvaret for å koordinere vedlikehold og reparasjoner inne i selve fangeleiren. I følge manualen etablerte Kværner en egen «Trouble Desk» til dette arbeidet.

Som om ikke dette er nok, har Kværner også vært med på å bygge en egen hundekennel på Guantanamo, Military Working Dog Kennel (MWD). I en tredje utgave av «The Wire», (19/9-03) er Kværner-sjefene Henri Fuentes og Moe Stump avfotografert under åpningsseremonien for byggingen av kennelens treningsbase. På et tospalters bilde, svinger de spadene, blide og fornøyde, sammen med basens militære toppledelse. Kennelen skal ha kapasitet til å ta i mot seks hunder.

Stabssersjant Robert Moore sier at hundene «er soldater, akkurat som oss». På bildet, sammen med de to Kværner-sjefene, svinger også general Geoffrey K. Miller spaden. På dette tidspunktet var Miller basens øverste sjef. Han forklarer: «Militære arbeidshunder er en enormt viktig del av hvem vi er – og hva vi gjør».

Kværners venn visste hva han snakket om. General Miller var nemlig sjef for Iraks fryktede torturfengsel, Abu Grahib. Thomas Pappas, som var sjef for den militære etterretningsbrigaden i dette fengslet, har forklart at det var general Miller som kom på å bruke hunder som en del av fangetorturen. Som vi husker, viser flere av bildene fra skrekkfengslet, hunder som glefser og biter nakne fanger. I et avhør, gjengitt i Washington Post, har Pappas forklart at General Millers menn på Guantanamo også brukte hunder mot fangene der.

Den rødgrønne regjeringen har startet arbeidet med en stortingsmelding om norske bedrifters samfunnsansvar. Nå er det viktig at denne stortingsmeldingen konkluderer med at det må være forbudt for norske bedrifter å tjene penger på menneskerettighetsbrudd.

Når det gjelder akkurat Aker, snakker vi om en bedrift der den nåværende regjeringen har kjøpt aksjer for 4,7 milliarder kroner.