Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Hundre år siden det store skjelvet

Hundreårsmarkeringen av jordskjelvet i San Francisco i 1906 får frem nye sider ved katastrofen. Gjenoppbyggingen av byen var ikke så uproblematisk som mange ville ha det til. Og mange spør nå om byen er forberedt på «the Next Big One», det nye store skjelvet.

SAN FRANCISCO har nylig markert 100-årsdagen for det store jordskjelvet i 1906. Skjelvet som kom litt over klokken fem om morgenen 18. april, målte 7,9 på Richters skala. Nyere beregninger tyderpå at skjelvet hadde sitt episenter et par kilometer sørvest for Golden Gate Bridge i sjøen langs San Andreas-forkastningen, ikke nord for byen som lenge antatt. Tapstallene som har vært et av de store diskusjonstemaene etter skjelvet, varierer mellom 500 og 6000 menneskeliv, påført av bygninger som kollapset og den påfølgende bybrannen som varte i tre dager. Skjelvet og ettervirkningene gjorde mer enn 250 000 mennesker hjemløse og ødela 29 000 bygninger. Gjenoppbyggingen av den ødelagte byen tok mer enn 10 år. Byen og området rundt San Francisco har siden hatt en formidabel utvikling både kulturelt og økonomisk, gjennom 60-og 70-tallets Summer of Love og 90-årenes High Tech-revolusjon. Isolert sett er California den 5. største økonomien i verden, og innbyggertallet vokser hurtigere enn noen andre stater i USA. Med sine nærmere 800 000 innbyggere er San Francisco i dag dobbelt så stor som byen var i 1906. I hele Bay Area bor det nærmere 7 millioner mennesker. Et nytt skjelv av 1906-dimensjoner vil ikke bare påvirke den amerikanske økonomien, men også ha globale ringvirkninger.

HUNDREÅRSMARKERINGEN er med på å tilføre ny kunnskap om skjelvet, og nyansere de noe rosenrøde forestillingene om heltemodige redningsmannskaper og tapre innbyggeres utholdenhet i kummerlige teltleirer. Mye av dette dreier seg om viten om hvorvidt og hvordan byen skulle bygges opp igjen etter ødeleggelsene. Flere hevder i dag at antallet døde etter skjelvet ble holdt kunstig lavt, og skylden for ødeleggelsene feilaktig ble lagt på brannen heller enn selve skjelvet. Forfatteren James D\'Allesandro hevder i boken «1906» at dette handlet om å få investorer til å bidra til gjenoppbyggingen av byen. Brannfare kunne forebygges med oppbygging av et effektivt brannvesen, jordskjelvfare var derimot forbundet med usikkerhet og mangel på forutsigbarhet for investorene. Dessuten hadde folk brannforsikringer, forsikringer mot jordskjelv eksisterte ikke. Chinese Historical Society of America har nå en utstilling der Chinatowns historie etter skjelvet er tema. Her kommer det frem at flere av Chinatowns innbyggere ble skutt og drept i de kaotiske dagene etter skjelvet for å hindre at Chinatown skulle bygges opp igjen sentralt i byen etter brannen. Hundreårsminnet for skjelvet blir behørig markert i San Francisco. TV-stasjoner viser historiske dokumentarer, avisen San Francisco Chronicle har gitt ut den første utgaven etter skjelvet i 1906 på nytt, museer har utstillinger og de kjente universitetene i området har åpne forelesninger om temaet. På selve hundreårsdagen for skjelvet arrangerte lokale myndigheter minnemarkeringer på ulike steder i byen med flere tusen fremmøtte. Spørsmålet som lurer i bakgrunnen av de ulike markeringene er hvordan byen og området rundt vil tåle et nytt skjelv på samme styrke.

MARKERINGEN handler vel så mye om å forberede samfunnet på det neste store skjelvet, som å dvele ved 1906-skjelvet. San Francisco og de tett befolkede områdene rundt byen ligger på San Andreas-forkastningen som deler vestkysten av USA i to. Mens vestdelen av California trekkes mot Stillehavet, beveger resten av det amerikanske kontinentet seg mot Atlanterhavet. Skjelvet på 6,9 på Richters skala i 1989 med episenter 100 kilometer sør for San Francisco i Santa Cruz-fjellene, var en påminnelse om jordskjelvfaren i området. I det siste skjelvet mistet 63 mennesker livet, de fleste da brokonstruksjoner på motorveiene kollapset og deler av USAs mest trafikkerte bro, Bay Bridge, som binder San Francisco sammen med Oakland og East Bay, falt sammen. Faren for et nytt skjelv på størrelse med 1906-skjelvet er vurdert som overhengende. En gruppe uavhengige eksperter estimerte nylig sannsynligheten for et nytt slikt skjelv i området innen 2035 til 0,62. Flere mener det neste skjelvet kan komme i Hayward-forkastningen som strekker seg fra Richmond og Berkeley i nord ned mot Oakland i sør, like øst for San Francisco. I nord gir forkastningen gradvis etter i form av små skjelv. I sør er det derimot lenge siden det har vært aktivitet, noe som tyder på energi blir lagret og at forkastningen kan komme til å gi etter i et større skjelv.

UTOVER sannsynlighetsberegninger innenfor en gitt periode, er det lite vitenskapen har bidratt med for å forutse mer eksakt når et skjelv kommer. Selv ikke i USA der det er investert store summer på jordskjelvforskning og vitenskap først og fremst blir vurdert ut fra praktisk nytteverdi i samfunnet, har en så langt vært i stand til å utvikle metoder for å kontrollere og predikere skjelv. På 1970-tallet ble det forsket på dyrearter som man antok kunne fornemme at skjelv var i emning, uten at dette ga oppløftende og entydige resultater.I et nylig oppstartet forskningsprosjekt borer forskere måleinstrument dypt ned i forkastninger der større skjelv antas å ville oppstå, i et forsøk på å lære mer om hva som skjer forut for skjelv. Valide data fra prosjektet foreligger (heldigvis) ennå ikke.

FOR MYNDIGHETENE handler informasjon om jordskjelvfaren om å balansere mellom å forberede innbyggerne best mulig på en situasjon som kan oppstå, og ikke å skape unødvendig uro i en befolkning allerede preget av terrorfrykt og nylige naturkatastrofer i andre deler av nasjonen. En kartlegging gjennomført ved San Jose State University like i forkant av hundreårsdagen, viser at hele 7 av 10 californiere tror de vil oppleve «the Next Big One». Likevel er det bare 22 prosent av befolkningen som anser seg som godt forberedt på et stort skjelv. Av de spurte svarer halvparten at de tror lokale og sentrale myndigheter vil være i stand til å håndtere situasjonen og gi dem hjelp i etterkant av et ødeleggende skjelv. Kritikken av myndighetenes manglende håndtering av Katrina-orkanen i Mexico-gulfen for bare vel et halvår siden, ser ikke ut til å ha påvirket de spurte nevneverdig. På tross av erfaringene fra skjelvet i 1989 og guvernør Schwarzeneggers nedprioritering av forslaget om å jordskjelvsikre 500 broer i området, mener også 8 av 10 at motorveier, broer, bygninger og demninger er godt sikret mot et nytt skjelv. Den enkelte californiers manglende forberedelse til et nytt storskjelv og behovet for å få frem også de mørkere sidene ved historien, tyder på at det er all grunn til å markere hundreårsdagen for skjelvet i 1906 skikkelig, minst like mye for å se fremover som bakover. Også resten av verden er tjent med at en av de sentrale premissleverandørene i den globale økonomien er forberedt på det som kan komme.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media