NORDISK: Magnus Nilsson driver legendariske Fäviken Magasinet i Jämtland. Han portretteres i en av episodene i Netflix-serien «Chef's Table». Foto: Netflix
NORDISK: Magnus Nilsson driver legendariske Fäviken Magasinet i Jämtland. Han portretteres i en av episodene i Netflix-serien «Chef's Table». Foto: NetflixVis mer

Hurra, et matprogram der ingen blir stemt ut og ingen «rydder opp»

Gastroporno på Netflix.

I disse reality-tider er det en sjelden luksus å se kjøkkensjefer på tv gjøre det de kan best. I «Çhef's Table», en ny serie på Netflix, blir man minnet om hva kokkefaget og gastronomien egentlig handler om, og om hva kjøkkensjefer pleide å holde på med før de ble medieklovner og karrierekremmere som bruker arbeidsdagen på å stemme folk hjem eller å «rydde opp» hos idioter og dillettanter.

Første gang jeg fant noe på Nettflix som virkelig satte fart på matlysten, var den herlige dokumentaren «Jiro Dreams of Sushi», om den 85-årige sushimesteren Jiro Ono og hans to sønner. Tilbudet innen matrelatert dokumentarfilm på Netflix har ellers vært heller deprimerende greier, av typen «Supersize Me» og «Fat, Sick & Nearly Dead».

Men nylig lanserte strømmetjenesten en ny serie produsert av David Gelb, mannen bak filmen om Jiro og hans trestjerners sushibar. I første sesong av «Chef's Table» portretterer Gelb seks kjøkkensjefer, seks store personligheter som utøver stor matkunst med vidt ulike tilnærminger.

Her slipper vi Ramsay, Blumenthal og resten av de mest overeksponerte kjendiskokkene. Blant Gelbs seks utvalgte finner man Massimo Bottura, som satte sinnene i kok i konservative Modena da han begyntre å dekonstruere det italienske kjøkkenet på 1990-tallet, og som nå på tredjeplass på San Pellegrino-lista over verdens beste restauranter med sitt Osteria Francescana.

Dan Barber driver Blue Hill på Manhattan og søsterrestaurant Blue Hill at Stone Barns nede i Mount Pleasant, syd i staten New York. Han operer nærmest som gravejournalist i sin jakt på de beste, sunneste og mest bærekraftige råvarene, og på essensen av av smaken i hver enkelt råvare.

Den frihetselskende Gaucho-grillmesteren Francis Mallmann koker karslig og sanselig med åpen ild på en øy i en kald, forblåst innsjø i Patagonia i Argentina, eller til tre Michelinstjerner på restauranten i Mendoza når han føler for det.

Helt i den andre enden av de fleste skalaer finner man det ekstremt kunstferdige og estetiske moderne vrien på det tradisjonelle japanske Kasikei-kjøkkenet som Niki Nakayama driver på Los Angeles-restauranten N/Naka. Etteren avstikker til New Zealenderen Ben Shewry og hans Attica i Melbourne i Australia blir det mer hjemlig, om ikke mindre esoterisk, med svenske  Magnus Nilsson og hans sagnomsuste restaurant Fäviken i Järpen, langt inne i skogene i Jämtland. Dit må man.

Visuelt er «Chefs Table» en fest, både som dokumentarfilm og som matfotografi. Gelb tar seg god tid, de dvelende bildene viser natur, mennesker, råvarer, tilberedningsprosesser og ferdige resultater på tallerkenen.

Tennene løper i vann, hjertet gleder seg.

KASIKEI: Stort lekrere enn hos Niki Nakayama i Los Angeles får du det ikke. Foto: Netflix
KASIKEI: Stort lekrere enn hos Niki Nakayama i Los Angeles får du det ikke. Foto: Netflix Vis mer

Gelb lar oss også komme et stykke innpå sine subjekter, med barndom, familieforhold og annet som formet dem som matmennesker. Hver episode låner tyngde fra en matskribent som kommenterer og forklarer. I epsioden om Nilsson er det blant andre New Yorker-skribenten Bill Buford som lar godordene flagre.

Den dokumentariske formen er relativt konvensjonell. Det blir litt mange bilder av gjester som smaker og nikker megetsigende. Direkte kritisk kan man heller ikke beskylde Gelb for å være, snarere er han vel en smule servil og mytologiserende.

Men serien gir fin innsikt i hver kjøkkensjefs unike tilnærming, i forskjeller i matfilosofi og metode, og i det som forener dem: Kreativitet, originalitet, kompromissløs dedikasjon til å bruke de beste råvarene med respekt, og viljen til å gjøre den krevende og utmattende jobben så godt den overhodet kan gjøres, hver bidige dag.

KARSLIG: Stort mindre lekkert enn hos Francis Mallmann i Argentina får du det ikke. Han lager helst maten ute i det fri, over åpen ild. Foto: Netflix
KARSLIG: Stort mindre lekkert enn hos Francis Mallmann i Argentina får du det ikke. Han lager helst maten ute i det fri, over åpen ild. Foto: Netflix Vis mer