Hurra for Arne Berggren!

KREATIVITET: I sitt innlegg i Dagbladet 3.11 går forfatter Arne Berggren hardt ut mot den stadig voksende bruken av seminarer, teambuilding og motivasjonskurs i norsk næringsliv. Målet er at vi skal bli så fordømt kreative, skriver han.Endelig. Og jeg hadde nær sagt velkommen etter.Jeg har siden september i fjor reist rundt hos norsk næringsliv og gjort det stikk motsatte. Norske bedrifter bruker nemlig en milliard (!) kroner i året på nevnte aktiviteter. Markedet flommer av kjendiser som skal motivere oss. Det er fyrer fra Ona, det er småtrinne tidligere fotballspillere og det er svenske ex-brannmenn på stadige utrykninger til Norge. Deres personlige suksesser og triumfer skal dyttes på oss andre som liksom ikke har skjønt noenting. Jeg for min del mener vi er over-motiverte her til lands. Derfor har jeg gått motsatt vei og har blitt meget godt mottatt med mitt ANTI-motivasjonsforedrag «Tid for tomgang». Budskapet her er at det er viktig å komme i kontakt med sin indre latskap.Og det er vel ingen tvil om at det trengs. Tenk over det faktum at vi lever i et samfunn hvor man er villig til å betale store penger for å hive seg i en foss sammen for å styrke lagånden. En annen ting som har fått mye oppmerksomhet i det siste er tidsklemmer. Men hva slags mennesker er det som blir fanget i tidsklemma? Jo, det er selvfølgelig de motiverte, det. Så går de på kurs og skal bli ennå mer motiverte. Deretter møter de veggen, blir utbrente og oppsøker så som et siste alternativ leger som er litt slappe i reseptblokka. Deretter setter disse stakkars menneskene til livs piller for mange milliarder kroner i året. Det er «motivasjonens» pris. Vi lever i en verden som er så syk at selv vaskemaskinene nå går på tabletter.

BERGGREN PÅPEKER så riktig at vi lever i et samfunn hvor vi alle skal være på hugget og at noen av de viktigste tingene består av sånt som å vurdere hva som er gunstigste tidspunkt for å kjøpe ny mobiltelefon. Igjen er jeg helt enig med Berggren, for dette er en skummel utvikling. Mobiltelefonen er roten til et altfor effektivt liv! Hiv den i elva. Nå har selv treåringer mobiltelefon med foreldrenes velsignelse. Og snart sitter barna fanget i sine egne små barne-tidsklemmer.Humor på jobben er også et tema som stadig går igjen i våre dager. Alt skal være så ellevilt og hysterisk hele tiden. Sjefer blir i bøker og foredrag oppfordret til å lede morgenmøtet utkledd i tigerdrakt og man skal hive gummimursteiner på de som kommer for sent på møter. På denne måten skal det bli morsommere å gå på jobben. Galskapen vil ingen ende ta. Hvor ble det av unnasluntringen og en litt lang og god do-tur med medbrakt tegneserie?

I ARTIKKELEN skriver Berggren at det er et ubehagelig faktum at også Hitler var en eksemplarisk kreativ leder. Her er jeg overhodet ikke enig. Hitler var en liten dum mann med en litt merkelig sans for barter. Synes man noe annet er man hakket for motivert og kreativ, mener jeg. Da er sånne som meg gode å ha.Han skriver dessuten at det «sanne kreative er en elv som renner rolig. Ikke manisk.» Nok en gang kan jeg knapt si meg mer enig. Men jeg vil i så måte på det sterkeste insistere på at man verken bader eller bruker båt i den elven. Legg deg heller ned på elvebredden og bare se på. Ta deg en time på øyet. Livet trenger ikke å være en cupfinale. Det er trivelig i niende divisjon også. Bare se på gutta i Tufte. Husk at det er aldri for sent å kaste inn håndkleet. Det er tid for tomgang.