SOLIDARITET: 1.mai-tog på Eidsvoll i 1981, et forsinket postkort i solidaritet med de som alltid gikk foran. Foto: Tom Stalsberg
SOLIDARITET: 1.mai-tog på Eidsvoll i 1981, et forsinket postkort i solidaritet med de som alltid gikk foran. Foto: Tom StalsbergVis mer

1. mai-togene er rett rundt hjørnet:

Hurra for Civita og Minerva som alltid gikk lengst bakerst i toget

Og nå forventer vi at de med fasiten på alt i livet raser.

Meninger

I går sendte vi et forsinket postkort fra London som var postet en gang på 1980-tallet med referanser til den første turen på 70-tallet. Dette er en nye serie vi har tenkt å plage dere med framover.

I dag dukker det opp et nytt postkort, denne gang fra lokalmiljøet. Det er sendt 2. mai i 1981 og viser et fotografi fra 1.mai-toget ved det som før i tida het Gladbakkgutua på Råholt, Eidsvoll kommune.

Denne gutua var en snarvei på sand og rus, over en liten bekk, der det alltid var spennende og sykle fort. En gang måtte vi også hoppe ut i åkeren her fordi to tyver kom løpende, de hadde nettopp knust ei rute på samfunnshuset. Vi hørte det og det var natt.

Vel. Legge merke til den håndskrevne parolen «Forsvar fellesgodene. Nei til Høyrepolitikk».

Denne skribent skal ikke skryte på seg mange 1.mai-tog eller at jeg har stått på noen som helst barrikader, men dette har sin forklaring: 1.mai som frilanser i en lokalavis, Eidsvold og Ullensaker Blad, medførte mye og bra betalt jobbing. Mange bilder til en pris av kroner 17 per bilde på trykk vel og merke.

1. mai, som 17.mai, var å reise på jakt etter tog, i en gammel Opel Kadett rundt i distriktet, i Eidsvoll, Ullensaker, Hurdal og Nannestad. Arkivet er fullt av bilder av folk i tog. På vei mot det de håpet var en mer rettferdig framtid. Om det ble slik?

Nei, spør Jonas, Siv, Erna eller en gammel gris fra Senterpartiet om akkurat det da De. Vi vokste opp med at det var på Råholt som hadde det store toget på Eidsvoll der vi så de stramme gamlegutta fra fagforeningen i Bøhnsdalen papirfabrikk, og det alvorlig toget som gikk etter tonene fra Værkens-musikken endte alltid opp på bastionen for arbeiderklassen, Søndre Samfund.

Her var det paroler, hatter, frakker og taler for dagen, her var det is, brus og pølser for de minste og her var det også en og annen film som ble vist. 1. mai som var en festdag med mening.

Men, også 1.mai-togene i Sørbygda som det het, de skrumpet inn og ett år faren min var med i 1.mai-komiteen var det så mange eldre mennesker som ikke klarte å gå, men som ville, at det ble leid inn lastebiler. Her satt de gamle på stoler og krakker og fikk være med i toget. Rørende bilder. De som hadde gått foran satt nå bak.

Men, altså dette postkortet som vi sender til dere som tror fred, frihet, rettferdighet og likelønn kommer av seg selv,v eller er jobbet fram av Civita, Minerva eller av en frossenfiskkjede eller takket være Facebook, skjerp dere. Arbeiderklassen er klassen for folk flest, selv om parolen fra 1981 ikke holder vann i dag.

De på bildet vi trykker, blant annet ringreven Roar Bjerke, ville hyttet kraftig med nevene i dag vis han hadde levd før han hadde bannet, heiet på EIF, rullet en sigg og tatt seg en velfortjent pjolter. Vi samles vel på valen eller rett ved THE END.