ROPSTAD LIVE: Erlend Ropstad har holdt det gående ei god stund, nå er det ikke visesang, men rock med tekster som går rett i fletta. Igjen. Foto: Tom Stalsberg
ROPSTAD LIVE: Erlend Ropstad har holdt det gående ei god stund, nå er det ikke visesang, men rock med tekster som går rett i fletta. Igjen. Foto: Tom StalsbergVis mer

Har du fått med deg siste nytt på Twitter, aviser, radio, TV og alt annet?

Hurra for en Ropstad uten Gud

Men er Oslo i ferd med å bli en knivstikkerhovedstad?

Meninger

Svaret på dette spørsmålet om siste nytt er ganske enkelt, det har ikke denne skribent heller. Vi forsøker å få det med oss ved å være vel mye på sosial medier, skumme mange papiraviser, lytte på radio og derfor burde vi ha fått med oss siste nytt, men nei. Dessverre. Beklager.

Forresten, siste nytt om hva da? Lav moral og høy selvtillit på «Farmen kjendis»? Om at sist helg, og også noen dager etterpå, igjen har vært preget av mye blålys i Oslo med noen alvorlige hendelser der unge mennesker har vært involvert og der det har vært benyttet kniver. Livsfarlige saker.

Er det ikke vel mange slike episoder både her og der og i hovedstaden? Der folk blir utsatt for ran, og umotivert vold, av blant annet pur unge gutter, unge mennesker som drar fram kniver, for et godt og vondt ord. Sånn skal det vel pokker meg ikke være. Hva sier politiet? Økende knivby?

Hvorfor? Hva sier de, og vi, som litt for ofte lukker øya, og nei, vi lytter ikke til dere som stempler hele folkegruppe hver eneste gang, men dette er alvorlig. Kom igjen, også der politikere i Oslo som skriver på twitter om sykkelstier og snømåking. Vi for vår del var ute på glattisen, med og uten brodder. Og vi har også fått med oss musikk slik det er best, i levende konsertlive, torsdag og fredag.

Først hørte vi en fyr vi kjenner som ofte spiller på oss sykdommen, Det Varige Rytmiske Syndrom (DVRS). Dette samme med sitt fantefølge av et lurvenleven av et suverent orkester med tre trommeslager, og vi snakker om Steamdome med The Nutty Professor of Fiddle, Ola Kvernberg .

Dagen etter også på konsert på selveste fredagskvelden. Du vet den kvelden i uka som er sjefen. Den kvelden som tar på seg spisse sko, bakoversveis og frister med en halvliter skummet kulturmelk for mye. Kvelden som bærer smilet inn i den regntunge natta. Stedet var Rockefeller, artisten heter Erlend Ropstad.

Han som er ute med et album nå (album nå, 1975 som snakker her altså) som jeg nesten sikker vet vil få de kuleste trekkfuglene til å komme litt tidligere hjem i år. Et album som kanskje kan få et knippe eldre hybelkaniner (selv fra de beste hjem på vestkanten, til å pynte seg og bøye seg i kokainstøvet) som kan få en noe påtatt, men slitt bygdesjel til å felle ei tåre for den vanskelige kjærligheten.

Et album som kan få oss til å viske om påfyll fra nord, øst og ikke minst fra Sørlandet: MER. Mere bløte konsonanter i monitor. Ropstad, som jeg ikke kjenner, har med «Brenn Siste Brevet» tråkket gassen i bånn, mens i hans i sladrespeil fortsatt henger gode sukk fra «Alt Som Har Hendt» som kom for 14 måneder siden. Tekstene hans er nære, de er litt godt sære og de er mørke og han mener noe og han har minst ei låt, vi skal ikke si hvilken, som live kan bli artistens «Öppna landskap».

Og, da har vi ikke, som en representant for søringene, nevnt helgas regn og deretter mer snø og glatt og mildt.. Fordi, vi står han av her i hovedstaden så lenge vi tøffer oss i vår egen boble innenfor Ring 3. Ring hjem. Ring of fire. Ring henne, ham, mor, far o bror, søster og gamle venner. Ringforlovet? Nei, der går grensen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.