DYSKALKULI: Som skoleelev fikk jeg alltid lavest poengsum i matte. Etter hvert fikk jeg strykkarakter ved flere anledninger. Ingen visste hva dyskalkuli var da jeg ble fortalt at jeg muligens hadde det. Per dags dato vet få hva det er, skriver Ronja Vinneng. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
DYSKALKULI: Som skoleelev fikk jeg alltid lavest poengsum i matte. Etter hvert fikk jeg strykkarakter ved flere anledninger. Ingen visste hva dyskalkuli var da jeg ble fortalt at jeg muligens hadde det. Per dags dato vet få hva det er, skriver Ronja Vinneng. Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

Dyskalkuli:

Hurra! Jeg fikk to i matte!

Lærere som er gode til å lære bort og tar seg tid er viktig. Kanskje du er den som gjør at lille Ole består, og en dag sitter med vitnemål i hånden.

Meninger

En av telefonsamtalene jeg aldri vil glemme, det er en av mange samtaler med min kjære pappa. Jeg husker hvordan hjertet dunket. Pulsen økte. Jeg hørte ringetonen.

«Hei, hvordan gikk det?» Jeg tror pappa var like nervøs som meg. «Pappa, jeg besto! Jeg fikk to i matte!» Vi jublet begge to. Det var en stor seier. Den karakteren gjorde at jeg fikk godkjent vitnemål.

Jeg leste nylig et innlegg av Camilla Haakonsen som sto i Aftenposten 24. januar. «Jeg har dyskalkuli. Alle broer til læreryrket er brent.» Jeg føler med deg. Jeg kjenner frustrasjonen din.

Haakonsen skriver at hennes drøm er å kunne se unge mennesker nå målene sine og føle mestring. Videre sier hun at hun vil være en støttespiller. Jeg er så heldig at jeg har fått den muligheten. Jeg ser det hver dag. Nei, jeg er ikke lærer. Jeg er skoleassistent for de yngste elevene.

Min lange erfaring med mattevansker er en stor fordel i arbeidshverdagen. Eleven får den tiden han eller hun trenger. I tillegg tar jeg i bruk konkreter. Ti minus tre er helt gresk. Men når eleven ser at ti blyanter, minus tre blyanter, er lik sju blyanter, da er koden knekt. Jeg kan virkelig sympatisere med eleven.

Selvsagt viser jeg ikke at jeg misliker faget. Tvert imot, jeg gjør alt jeg kan for at eleven skal oppnå mestringsfølelsen. Ofte pøser jeg på med ros og komplimenter. Ord jeg aldri selv fikk høre.

Mange ganger ville jeg løpe ut av klasserommet. Ingen så ut til å skjønne at jeg hadde en sperre i hodet, som var umulig å trenge gjennom. Nå jobber jeg for at disse følelsene skal minimeres eller unngås hos elevene. Jeg vil være den støttespilleren som ser deg og hører deg.

Som skoleelev fikk jeg alltid lavest poengsum i matte. Etter hvert fikk jeg strykkarakter ved flere anledninger. Ingen visste hva dyskalkuli var da jeg ble fortalt at jeg muligens hadde det. Per dags dato vet få hva det er.

På ungdomsskolen ble jeg henvist til PPT. Senere på året ble jeg igjen henvist fra min videregående skole. Henvisningsgrunnen var ønske om vurdering om det lå dyskalkuli, eller spesifikke matematikkvansker, til grunn for mine vansker i matematikkfaget.

Jeg husker at jeg skulle testes. Jeg husker hvor lettet jeg ble da jeg trodde at jeg skulle få hjelp. Jeg husker hvor skuffet jeg ble, da jeg ikke fikk hjelp.

Alle mattetimer var et mareritt. Jeg slet meg gjennom hvert minutt, hver time, hvert år. Jeg kan huske at jeg hadde problemer allerede tidlig på barneskolen. Jeg kan huske en mattetime på barneskolen veldig godt. Min bestevenninne forsøkte å forklare meg en oppgave. Vi har ledd av den episoden i ettertid, men hun hjalp meg til å forstå.

Læreren ble lett frustrert, da hun gang på gang møtte motstand fra meg. Jeg ville jo lære, men jeg forsto det ikke. Det skjønte ikke hun. Alle timene hennes med forklaringen den uken, var forgjeves. Min kjære bestevenninne hadde en mye enklere forklaring, og hun lærte meg oppsettet. I dag er hun heldigvis lærer selv.

Om du klarer å forklare og videreformidle kunnskap til en elev som er helt tømt for tro på seg selv, da er du god. Du må jobbe hardt for at eleven skal ønske å fortsette. Du må starte tidlig. Selv fikk jeg hjelp altfor sent.

Når jeg tenker tilbake på skoletiden, da blir jeg ganske trist. Alle gangene hvor jeg kom hjem med leksene i sekken. Alle gangene hvor jeg måtte jobbe med matten til tårene rant.

Tårene fortsatte å renne helt til jeg fikk høre ordene: «Greit, du har gjort en god innsats.»

Tenk at vi må presses så langt? Vi må slite oss gjennom hundrevis av mattetimer, og kanskje forstå 10 prosent av innholdet.

Gode lærere er viktig. Samme om du er utdannet lærer eller ikke. Du må være god til å lære bort. Ta deg tid.

Kanskje du er den som gjør at lille Ole består, og en dag sitter med vitnemålet sitt i hånden.