HAVETS LØVE/SKINNFELL: Tre katamaraner, blant dem «Kistefjell», har erstattet de gamle hurtigbåtene i Troms. - I de gamle båtene måtte man oppgi navn ved ombordstigning. I de nye sier man navnet på pårørende, skriver Kjetil Rolness. Foto: Lina Livsdatter/Nordlys.
HAVETS LØVE/SKINNFELL: Tre katamaraner, blant dem «Kistefjell», har erstattet de gamle hurtigbåtene i Troms. - I de gamle båtene måtte man oppgi navn ved ombordstigning. I de nye sier man navnet på pårørende, skriver Kjetil Rolness. Foto: Lina Livsdatter/Nordlys.Vis mer

Hurtigbåten. En maritim tragikomedie.

For deg som synes «Hurtigruten» ble langtekkelig. Realityserien «Hurtigbåten» har alt du savnet: Kaos! Komikk! Havari! Skandaler!

ALLE ELSKER HURTIGRUTEN. Bortsett fra Trond Blindheim og muligens to andre forelesere ved Oslo Markedshøyskole. Men ingen, absolutt ingen, elsker hurtigbåten. I løpet av våren og sommeren har passasjertransporten langs kysten i Troms blitt fylkets største snakkis, vits og verkebyll. Det blåser opp til det største folkeopprøret siden området ble besøkt av tyskere med hjelm: - Båtan ska vekk!

Der Hurtigruten stevner fram, stolt og verdig, på en bølge av nasjonal og multimedial begeistring, har dens lille, uheldige fetter kun framdrift som pågående skandalehistorie. Den fortjener et større nasjonalt publikum. Men først litt båtfakta for «søringa».

«RUTEN» bruker seks timer og tre kvarter mellom Harstad og Tromsø. «Båten» bruker (eller brukte, det er litt av saken) to og en halv time. Navnet Hurtigruten stammer fra dengang det var et mirakel å forflytte seg fra Bergen til Kirkenes på under en uke. I dag er farkosten overtatt av folk uten noe fornuftig å gjøre, glanende treiginger, også kjent som turister og TV-seere. Hurtigbåten er derimot for lokalfolk i alvorlig ærend, ikke minst syke med legetime på sykehuset i Tromsø. For alle praktiske formål, og alle spørsmål om liv og helse, er hurtigbåtforbindelsen viktigere for kystfolk enn Hurtigruten - og mer praktisk enn bil og fly. Vi snakker om selve «gullruten i samferdsels-Troms». Men det var før fylkeskommunen fikk en idé.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«FJORDKONGEN» og «Fjorddronningen» - bare lytt til navnene! - var to av landets mest komfortable, velfungerende og folkekjære hurtigbåter. Så vedtok fylkestinget at de kostet for mye i drift og forurenset for mye. Og bestilte nye båter med lettere skrog og mindre motorer. Resultatet ble tre feilproduserte «yogurtbegre», knapt egnet for maritim ferdsel. I de gamle båtene måtte man oppgi navn ved ombordstigning. I de nye sier man navnet på pårørende.

Det handler om tre katamaraner (båter med to skrog) bygd i karbon - et superlett, supersterkt, men krevende materiale som få norske skipsbyggere kan. Og i hvert fall ikke Båtservice Mandal. Men verftet kunne levere raskt og billig og vant anbudsrunden. Mange båteksperter var skeptiske til eksperimentet. Den første båten havarerte etter tre kvarter på sjøen.

UNDER JOMFRUTUREN gikk store deler av skroget til «Sollifjell» i oppløsning. I godt vær, på nesten flatt hav, uten sammenstøt. Årsak: En bølge. Havarikommisjonen fastslo at båtene ikke var bygd for å tåle bølgeslag. Alle tre måtte ombygges. Det var i mai i fjor. «Sollifjell» ligger fortsatt på verksted i Ålesund. Når den er ferdig? «Du kan si det er litt i det blå foreløpig», sier rederisjef Stig Solheim.

Det tok et helt år før søsterbåtene «Fløyfjell» og - gulp! - «Kistefjell» var i drift. Deretter tre dager før var de ute igjen. Årsak: Naturfenomenet flo og fjære. Ved høyvann fungerte leiderne som sklier. En kvinne falt ned på Finnsnes. En rullestolbruker kom seg ikke om bord. Kaiene måtte ombygges.

SELV I OPPLAG gikk det galt. «Fløyfjell» kom så vidt borti en flyttebrygge i Tromsø og fikk hull i skroget. Fenderne som var limt til båtsiden hadde løsnet. «Dette er slik som skjer med hurtigbåter», ifølge Solheim. Deretter måtte eksosanlegget bygges om. Men først måtte man vente på skreddersydd utstyr for å få båten på slipp.

1. juli gjorde «Kistefjell» comeback. Etter seks dager mistet den kjølevannet i styrbord motor og måtte til Tromsø for reparasjon. 80 passasjerer ble satt av på Finnsnes, uten klar informasjon om ferden videre. «En bagatell», mente Solheim. De gamle båtene hadde fire vannjet'er og hadde aldri trøbbel med å holde ruten, selv om en maskin sviktet.

I GÅR sto en kaptein fram i Harstad Tidende: «Båten oppfører seg litt som en isoporbit på vannet». Lav vekt, liten skyvekraft og manglende baugpropell gjør det vanskelig å legge til kai om det blåser frisk bris eller mer. I Tromsø opplevde passasjerer å vente i 20 minutter på at vinden skulle løye, mens de så en av de gamle hurtigbåtene legge rett til kai.

NYINNKJØPTE passasjerbåter som ikke tåler sjø og vind, ikke flo og fjære, og ikke kontakt med kai - om den i det hele tatt får kontakt med kai. Selv ikke en manusforfatter forspist på farse ville foreslått en komiserie på et så usannsynlig premiss. Når skal søringan få ta del i denne uvirkelige fiaskoføljetongen?

Og dette er bare første sesong. Kan disse båtene havarere i «blikkstilla», vent til høsten når «han tykje sætte inn med uvær». Da skal vi se på sjøegenskaper! Vi skal også se hvor mye fylkeskommunen har spart når sluttregningen kommer, om den ikke greier å oppheve kontrakten med nylig innleid juristhjelp. Og hva med miljøregnskapet - globalt sett? De gamle båtene skal verken hugges opp eller selges til en annen planet. You do the math.

FOR EN TV-SERIE det kunne ha blitt. Hvilket potensial for situasjonskomikk til sjøs! De gamle båtene hadde VIP-salong. Nå er ingen av passasjerene viktige. Det er trangt overalt. Ikke plass til pc'en på bordklaffen. Ingen får jobbet eller slappet av. Båtene humper og bråker. Utsikten er for de fleste lik null, ved vinduet blåser en kontinuerlig svak bris og ventilasjonen har to innstillinger: for kald eller for varm. «Jeg trodde jeg akutt var kommet i overgangsalderen», uttalte en passasjer etter behandlingen.

RETT KAMERA mot synkende skip, lumske leidere, rasende reisende, frustrerte kapteiner, utålmodige politikere og en hardt plaget reder, så har NRK eller TV2 en ny og hurtig realitysuksess. Stig Solheim framstår allerede som en sterk dramakarakter. I et intervju med Troms Folkeblad hevdet han problemene ikke var hurtigbåtene, men at mediene skrev om dem:

«Det er dere som er en sann plage. Nå har jeg vært i telefon med avisa Tromsø, Harstad Tidende, tre ganger med NRK, og Folkebladet. Dere er verre enn mygga på Finnmarksvidda».

SLIK TALER EN STJERNE som venter på å bli født. En breikjefta nordnorsk sjef som har lært kundebehandling og mediehåndtering av John Cleese i «Hotell i særklasse» bør selv få en større rolle i media og underholdning. Og god anmeldelse av Trond Blindheim.