TALERNES DAG: Neste onsdag tar vi fram de største ordene vi har. Nær sagt hvem som helst kan bli en god 17. mai-taler ved å følge På kornets instruksjoner. Her er for øvrig Anne Holt under en feiri ng i Stockholm i 2007. Foto: NTB Scanpix
TALERNES DAG: Neste onsdag tar vi fram de største ordene vi har. Nær sagt hvem som helst kan bli en god 17. mai-taler ved å følge På kornets instruksjoner. Her er for øvrig Anne Holt under en feiri ng i Stockholm i 2007. Foto: NTB ScanpixVis mer

Hurtigkurs for ferske 17. mai-talere

Oppnå brystnorsk nasjonalstemning - eller få pengene tilbake.

Meninger

Nasjonaldagen nærmer seg, og mange har allerede begynt å skrive på talene sine. Ingen dag i året kaller på flere av fedrelandets retoriske amatører enn 17. mai. Hvem kan i en sådan stund - dersom man blir forespurt - si nei til å hylle de bunadskledte tradisjonene, den stolte historien, de høye idealene og våre makeløse diktere? Hvem kan avslå et tilbud om å hente fram i seg sin brystnorske sjel og forvandle den til en brusende basun? Hvem har ikke sett seg selv stående på en stor eller liten balkong, med velsmurt stemme og sløyfen på plass - mens folket brer seg som et jublende hav på bakken nedenunder?

Likevel, her gjelder det som i de fleste forhold i livet: Mange er kallet, men få er utvalgt, som en viss Matteus uttrykte det. Dessuten, som grekeren Periander skal ha vært den første til å påpeke: Øvelse gjør mester. Hans landsmann Demosthenes sto i havbruset og talte med steiner i munnen. Det motsatte av pølser og is, for å si det slik. Det er ennå tid til å oppsøke nærmeste strand og fylle munnen med gråstein før de velvalgte ordene slynges mot bølgene, på vei til evigheten.

Men hva skal man si? Husk at første setning er meget viktig. Lån av de store dikterne. Her er mye å hente: Hvem teller vel de tapte slag på seirens dag? Jeg må, jeg må, så byder meg en stemme i sjelens dyp! Følge kallet! Hvi skrider menneskeheten så langsom fremad? Gi meg de ranke og rene! Dagens krav er arbeid, ikke sang! Sterke drømme, fagre drømme, kom i flokk som ville svaner, løftet meg på brede vinger! Fjellene selv roper høyt hurra!

Dermed er du i gang. Nå kan du bare pøse på. For eksempel slik: «Når jeg står her på denne dagen over alle dager, må jeg ydmykt løfte mitt blikk mot det hvite hus på Eidsvoll, og jeg kjenner hvordan jeg blir tåresprengt av den pureste stolthet, friheten fyller fjellene, disse kolosser i Rondane, Jotunheimen og på Dovre, som aldri skal falle, men løfte oss til nye høyder. Uten 17. mai stanser Norge. Løft ditt flagg, du raske jente og gutt, la det på tungsinn være slutt. Hurra, mine damer og herrer, hurra, hurra, HURRA!»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook