Hus som voktere av menneskerettigheter

La bygging av menneskerettighetshus blir vår neste store eksportartikkel som internasjonal pådriver for slike rettigheter, skriver Bernt Hagtvet.

Terrorangrepet 11.9.01 var også et anslag mot den universelle idé om menneskerettigheter. Det skapte også de første motbakkene for det internasjonale menneskerettighetsarbeidet. Få hadde trodd at et så juridisk bevisst samfunn som USA så lett skulle la statssikkerhetshensyn undergrave etablerte rettssikkerhetsstandarder. Løsenordet «terror» syntes tilstrekkelig for å suspendere, eller svekke, møysommelig opparbeidede rettighetsidealer. Virkningene så vi også hos oss. Det internasjonale sivilsamfunn av menneskerettighetsaktivister befinner seg nå for første gang på tretti år på defensiven, politisk og argumentativt.

Den internasjonale mr-bevegelsen - et overnasjonalt sivilsamfunn bundet sammen av en idé om opplysning og politisk sivilisasjon - er blitt en maktfaktor i internasjonal politikk de to siste tiårene. Når dette arbeidet nå trues av doktrinen raison d'étbt, er det ekstra grunn til en nysatsing på det langsomme menneskerettighetsarbeidet. Sarajevo er her det beste stedet å starte.

I Ante Fijamenga 14b, i den tidligere serbiske bydelen Grbavica i Sarajevo, ligger et hus. Utenpå ligner det de andre husene i veien. Inni, derimot, er alt annerledes. Dette er Menneskerettighetshuset i den bosniske hovedstaden. Kjøpt og istandsatt av norske og bosniske midler og del av den internasjonale stiftelsen for slike hus, HRH, som har sete i Oslo. Inni syder det. 14b huser nå den bosnisk-hercegovinske Helsingforskomiteen, koalisjonen av menneskerettighetsorganisasjoner i BiH, forbundet av profesjonelle journalister, det serbiske borgerrådets avdeling for menneskerettigheter og aksjonen Ungdom mot Aids, foruten en kvinneorganisasjon for selvhjelp.

Tusenvis av mennesker får nå fri rettshjelp i huset i Ante Fijamenga 14b. Organisasjonene der var aktivt med for å etablere valgobservasjonsgrupper til det bosniske valget 5. oktober. Huset er en spydspiss i opplysningsarbeidet om hva demokrati innebærer i dette ulykkelige landet. Mr-huset i Sarajevo er del av en voksende internasjonal samarbeidsorganisasjon av menneskerettighetshus. Ideen kom fra Norge. Formålet med husene er å gi ly til mr-aktivister (ofte selv ofre for overgrep), styrke sivilsamfunnets arbeid med rettighetsrespekt i politikken og virke oppdragende på det omkringliggende samfunn. Dessuten, ved å være del av et internasjonalt nettverk, virke som et vindu inn i konfliktområder for det internasjonale samfunn - og en kanal for hjelp og informasjon utenfra. Mr-husene er menneskerettighetenes øyer og øyne i splittede samfunn.

Ved siden av Sarajevo er det nå mr-hus organisert rundt Stiftelsen Menneskerettighetshuset (HRH) i Bergen, Warszawa, Tirana og Moskva. Gjennom Raftostiftelsen var Bergen meget tidlig ute. Mr-huset i Urtegata 50 i Oslo er 12 år gammelt nå, gjort mulig av generøse unge siviløkonomer og næringslivsfolk, og støttet av UD. Det arbeides nå med å få etablert slike hus i Hviterussland, Kenya, Tyrkia og Kroatia. På lengre sikt drømmer man om Kosovo, Makedonia, Senegal og Guatemala. På enda lengre sikt Sør-Afrika, Ghana og Nigeria.

Stiftelsen håper at dette skal bli norsk mr-politikks hovedsatsing i årene som kommer. HRH har bygd opp mye kompetanse gjennom årene i å etablere slike hus med norsk støtte. Noen ganger vil nettopp denne norske linken kunne virke avdempende på lokale rivaliseringer. Noen ganger sier lokale aktivister at det er for farlig å samle alle mr-aktivistene ett sted. Det kan lett bli for fristende for dødsskvadroner og politisert politi. Da lytter man til hva de lokale mener.

Menneskerettighetsarbeid er treg boring i hard ved. Slik aktivisme krever tålmodighet, langsiktighet og systematikk. Pluss kompetanse på en rekke praktiske felter. Du skal kunne trykke brosjyrer. Skrive petisjoner. Klage til ombudsmenn. Lobbe politisk. Formulere søknader og uthamre konkrete pedagogiske prosjekter i skole og sivilsamfunn. Drive undersøkelsesarbeid etter savnede, protestere mot overgrep til vilkårlige politimakter og deres håndlangere, fremtre offentlig som aktivist og advokat. Og skrive rapporter på ulike språk til internasjonale nettverk.

I alle mr-aktivister bor det realistiske idealister. De er de farligste. Ofte er arbeidet uglamorøst. Idealismen må rutiniseres. Likegyldigheten er verst - og selvoppfatningen at vi er så gode. Den er mest plagsom her hjemme. Seierens stunder følger ikke alltid mr-fanene. Når sødmen kommer - som når Augusto Pinochet satt innesperret på den engelske landsbygda - da er det ekstra gjevt å være mr-aktivist.

Menneskerettighetsarbeid er å smøre regelstyrt atferd. Det krever lang øvelse og konstant vedlikehold. Toleranse er også en øvelsessak. Som hjernen blir bedre av kraftig bruk, slik blir også toleranseevnen bedre ved å luftes oftere. Menneskerettsarbeid innebærer derfor konstant oppdragelse; det er en appell til det bedre selv i oss alle. Mr-arbeid er å hisse opp det gode i mennesket, styrke det langsiktige siviliseringsarbeidet i politikk og samfunnsliv. Ikke minst er skole og kurstiltak om de internasjonale mr-konvensjonene en sentral arena. For respekt for menneskerettigheter oppstår og vedlikeholdes best når det skapes kulturer av mr-forståelse. Bare når menneskerettigheter respekteres fordi det er gått automatikk i det, kan man stole på at institusjonene som omgir mr-arbeidet - rettsvesen, politi, politisk interessekamp - virker godt menneskerettslig. Det hjelper ikke å ha underskrevet tallrike konvensjoner om de forblir abstrakte størrelser for feststunder.

I Kenya arbeides det nå intenst med å få stablet et mr-hus på bena etter presidentvalgene i høst. Der samarbeider de nordiske land, Canada og Ford Foundation med organisasjoner som Føderasjonen av kvinnelige jurister, den kenyanske menneskerettighetskommisjonen, Senteret for Lov og Forskning (CLARION), Release of Political Prisoners (PAT), People Against Torture, sentra for arbeid mot vold mot kvinner og organisasjoner som motarbeider vold mot barn. Poenget er nettopp å beskytte de lokale aktivistene som risikerer liv og lemmer i den gode saks tjeneste. Fra Amnestys arbeid vet vi også hvor viktig det er for folk som forfølges å vite at andre følger med, ser dem. Presis det gjør mr-husene: de bidrar til å gjøre overgrepene synlige, undertrykkelsesstrukturene gripbare.

Målet framover er å få etablert tre nye mr-hus hvert år i fem år framover. Etter hvert skal det satses på Afrika og Latin-Amerika. Erfaringer fra etablering av Mr-hus i Kenya og Bosnia tilsier at det kreves en startkapital på 3,5 mill kr. Nettverksmøtene bringer aktivister sammen og bidrar til å koordinere arbeidet mellom de lokale organisasjoner. For norsk mr-politikk ligger her en original idé og prøvet erfaring. Mr-hus skaper ikke politisk anstendighet alene, men de hjelper dem som bærer de største børene.