ANTIAUTORITÆRT:  Redaksjonsmøte i Gateavisa i 1981. Fra venstre Christian Vennerød, Syphilia Morgenstierne og artikkelforfatteren Jon Rognlien. Foto: Rune Myhre / Dagbladet.
ANTIAUTORITÆRT: Redaksjonsmøte i Gateavisa i 1981. Fra venstre Christian Vennerød, Syphilia Morgenstierne og artikkelforfatteren Jon Rognlien. Foto: Rune Myhre / Dagbladet.Vis mer

Huset i veien

At garveribygningen i Hjelms gate 3 i det hele tatt var blitt stående, er et mirakel i seg selv. Det måtte et lynnedslag til å true det.

Kommentar

Den røde trebygningen som ble rammet av brann torsdag ettermiddag, under et av de verste uværene Oslo har sett, har lenge vært et stående paradoks. Rent byplanmessig har det vært meningen at huset skulle bort i nær 100 år, men så skjedde aldri det. Derfor var Hjelms gate en av de rareste gatene i Oslo, der den plutselig var sperret av et vindskjevt industribygg i mørkerøde planker med grønne kanter.

Opprinnelig var huset et garveri, og det tilhørte en gren av Hallén-dynastiet. I hagen bak huset lå eierens villa, og ved siden av arbeidernes bolig. Et komplett lite samfunn. Men garvingen tok slutt - kanskje også på grunn av moderne krav til utslipp og arbeidsmiljø. Gud vet hvordan garverne håndterte de giftige badene.

På slutten av 60-tallet ble hele anlegget «okkupert» av hippier, med boliger i boligene og arbeid i garveribygningen. Arbeidskollektivet så dagens lys, med vegetarisk spisested, avisredaksjoner, bokcafé, trykkeri og mye annet i åras løp. Det mest kjente tiltaket var Gateavisa, et blad som på det meste kom i 20 000 eksemplarer - helt uten finansiering, statsstøtte, annonser. Bladet levde på gatesalg, abonnenter, bokcafé-systemet og etter hvert Narvesen-kioskene.

Blant høydepunktene i Gateavisas historie finner vi oppskrifter på å bygge økologiske hus, dyrke pot, plukke eventyrsopp, arrangere festivaler, reise rare steder, sikre sine rettigheter mot politiet. Gateavisa trykket mange underlige plakater - falske valgplakater som viste hva partiene egentlig står for, falske reklamer som knyttet Coca Cola til nynazismen og Volkswagen til gammelnazismen. Flere ganger ble bladet stoppet og redaksjonen innkalt til politi og namsrett. Man måtte sladde, med malingsspann og kost.

Det største journalistiske kuppet var da redaksjonen gjennom en djerv aksjon sikret seg husholdningssøppelet til Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland. Planen var å analysere deres politiske virke gjennom detaljstudier av hva de kastet fra seg. Der fikk leserne kjennskap til Gros slankediagram og Kåres takketale til sin kone. Det var både en kondom og en knust rekebolle i søpla. Ekstra morsomt var det at aksjonistene ble tauet inn av politiet under den nattlige aksjonen, uten at konstablene skjønte hva som foregikk.

Gateavisa var et vindu mot verden i ei tid da Norge var et trangt, trangt samfunn. Ingvar Ambjørnsen er en av dem som har satt ord på hvor viktig det var for en frilynt avviker i en provinsby å få tilsendt en månedlig dose med antiautoritære tanker. Siden den gang har verden åpnet seg, men vi er også alle blitt likere. Vi trenger et hus i veien som viser oss at det går an å leve på tvers, kanskje mer enn noensinne. Hjelms gate 3 må reddes.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.