KAN SI STOPP: Barne- og ungdomsklinikken ved Rikshospitalet i Oslo kom sammen med en ung pasient opp med ideen om et stoppskilt som gir barnet kontroll i en sykehussituasjon.
 Foto: Privat
KAN SI STOPP: Barne- og ungdomsklinikken ved Rikshospitalet i Oslo kom sammen med en ung pasient opp med ideen om et stoppskilt som gir barnet kontroll i en sykehussituasjon. Foto: PrivatVis mer

Debatt: Barn på sykehus

Husk at barn ikke er små voksne

I helsevesenet kan barnets stemme lett forsvinne i et nå pågående tidspress og knappe ressurser.

Meninger

I møter med barn på sykehus har vi lært mye om hvordan barn ser verden, hva barn er opptatt av og hva som kan hjelpe barn til å oppleve at de blir sett og tatt på alvor.

Vi forsøker hele tiden å minne oss på at barn ikke er små voksne. Vi ser for oss hvordan det er å komme inn på et sykehus fem år gammel; store dører, lange korridorer, fremmede lyder og lukter og voksne som snakker om alvorlige ting. Vi glemmer ofte å ta et slikt barneperspektiv og at det å «bare ta en blodprøve» eller «bare fjerne et plaster» kan være en stor jobb for en på fem år. Vi glemmer at for førskolebarn er kroppen hellig; ingenting skal inn og ingenting skal ut. Derfor er det slik at det «å bare ta en blodprøve» må forklares godt.

Et barn på fire år strekker sjelden frivillig fram armen. En er nødt til å ta seg tid, lytte etter barnets spørsmål og tanker, forklare hva en skal gjøre og hvorfor. Deretter kan en legge en plan for hvordan: «Du er her fordi at du må gjøre en jobb for kroppen din. Det er viktig for at du skal kunne holde deg frisk og gjøre alt det du er glad i. Du kan ikke bestemme om du skal gjøre det, men du kan være med og bestemme hvordan. Dette får vi til sammen».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Å bruke tid på å forberede barn har stor betydning for hvordan barnet opplever situasjonen og senere sykdomsmestring. Ved å øve/leke igjennom prosedyren, avtale jobber; «Din jobb er å holde armen rolig og å se i boka, mammas jobb er å trøste og sykepleiers jobb er å ta blodprøven», gir vi barnet og foreldrene en opplevelse av ro, forutsigbarhet, oversikt, kontroll og mestring. I arbeidet med å trygge barn på sykehus har vi et tett tverrfaglig samarbeid med leger og sykepleiere.

På denne måten forebygger vi uheldige sykdomskonsekvenser og gir barn gode erfaringer knyttet til det å være pasient. Alvorlig kronisk sykdom gir en to til tre ganger økt risiko for psykososiale vansker og posttraumatisk stress. 90 prosent av barn på sykehus rapporterer om minst én svært skremmende hendelse i forbindelse med innleggelser, gjennomsnittet er på tre hendelser. Dette er bakgrunnen for at Seksjonen har vært med å utvikle prosedyrer for å sikre forberedelse og oppfølging av barn som skal igjennom operasjoner og behandling.

For noen barn er ikke det å forberede eller legge en plan nok. Vi møter også barn som er traumatisert av tidligere opplevelser på sykehus, hos fastlege, tannlege eller helsestasjon og som trenger oppfølging over tid. Flere av disse familiene kan fortelle om gjentatte behandlingssituasjoner der barn har vært redde og der det har endt med ufrivillig holding.

Noen ganger er det en enkelt hendelse som har «brent seg fast». Disse situasjonene preger alle involverte. Fastholdingen, og særlig der foreldre holder, er ofte det barn selv opplever som verst. Det forekommer mest ufrivillig holding blant de yngste barna, og yngre barn opplever mer intens redsel og smerte ved prosedyrer enn eldre barn.

Enkelte ganger kan en ikke forhindre at det blir slik. De fleste ganger kan en stoppe opp og hjelpe barnet til bedre mestringsstrategier. Vi har den siste tiden gjort oss positive erfaringer med å gi barn «stopp»- skilt. Ideen bak skiltet oppsto sammen med en gutt på fem år som trengte å kunne si «stopp».

Avtalen er at dersom barnet holder stoppskiltet opp, stanser vi med det vi gjør. Når barnet legger det ned, kan vi fortsette. Stoppskiltet gir barnet kontroll i situasjonen og vi opplever, i samarbeid med leger og sykepleiere på sykehuset, at små barn, som tidligere måtte holdes og som skrek, nå klarer å legge skiltet ned og få gjennomført prosedyrer på en rolig og kontrollert måte. Dette har ført til spesialproduserte skilt med teksten; «Til barn på sykehus», som nå benyttes i stadig flere situasjoner og av flere fagpersoner.

I helsevesenet kan barnets stemme lett forsvinne i et nå pågående tidspress og knappe ressurser. Det er derfor viktig at vi som møter barn i sårbare situasjoner, på sykehus, hos fastlege og tannlege, får anledning til å bruke tid. Tid til å se, trygge og hjelpe barn på en best mulig måte.