NÅ:  Slik ser Marianne Persson Franck ut i dag. Her sammen med hunden Jesper. Foto: Privat
NÅ: Slik ser Marianne Persson Franck ut i dag. Her sammen med hunden Jesper. Foto: PrivatVis mer

Husker du denne damen?

Sjansene er store for at hun spilte en rolle i din barndom.

||| (Dagbladet) : Joda, Marianne Persson Franck (58) var Gullars «matmor» da serien fra «Regnbuebyen» gikk på barne-tv.

Den sjarmerende, gule fjærballen med pipende bergensdialekt, kjent for replikken «Mariaaaaanneeeee!», ligger nå på 7. plass i Dagbladets egen tv-kåring.

Øverst på lista over folkets favorittbarne-tv troner Henki Kolstad og Skomakergata med nesten 3000 stemmer.

Morsomme episoder - Det er mange som har lyst til at Gullars skal komme tilbake, men vet du, jeg tenker; alle ting til sin tid, sier Marianne Persson Franck.

- Gullars blir jo ikke eldre, men vi andre blir det, og jeg vet ikke om det hadde blitt like kjekt i dag? Man må gi seg med flagget til topps tror jeg, sier hun.

Serien ble sendt over seks år på NRK på 80-tallet, og Franck husker mange morsomme episoder fra innspillingene.

- Jeg husker spesielt godt da vi skulle spille inn en episode der vi skulle på påskeferie. Det var jo ikke alle barn som kunne reise på ferie, så vi bestemte oss for å ha påskeferie hjemme i stua med telt og alt, forteller Franck.

Påskesnøen ble imidlertidig rask et problem.

- Vi lurte lenge på hvordan vi skulle lage snø, dette var jo mange år siden vet du. Til slutt fant produsenten ut at de skulle riste dundyner over oss slik at duna så ut som snø. Dette ante ikke jeg noe om, for jeg er kjempeallergisk mot dun, ler Franck.

HUSKER DU?  Slik husker kanskje de fleste Marianne, Gullars og Indigo. Foto: Privat
HUSKER DU? Slik husker kanskje de fleste Marianne, Gullars og Indigo. Foto: Privat Vis mer

Innspillingen endte heldigvis godt, selv om scenene måtte spilles inn i rasende tempo.

- Vi lo godt av den episoden!

Voksenhumor Marianne Persson Franck tror Gullars ble så populær i alle aldersgrupper fordi barna kunne identifisere seg med han, og de voksne fant humor som også passet for dem i serien.

- Det var jo litt voksenhumor også med som foreldrene kunne humre over. Dessuten tror jeg Gullars ble en slags forlengelse av barnas tankegang. Han skjønte ikke voksenspråk, som da han skulle ha ei teskje sukker i vaffelrøra, og putta hele skjea i, sier hun.

- En gang kom en liten gutt bort til oss og spurte hvorfor Gullars lå i fiolinkassen. Jeg forsøkte meg på en pedagogisk forklaring om at Gullars måtte sove litt, og gutten, med øynene fulle av tårer utbrøt; «Men han må vel puste, læll?».

Franck innrømmer gjerne at hun savner den gule, lodne fuglen som hun delte hus med på 80-tallet.

- Ja det er klart jeg gjør! Vi hadde det kjempekjekt.