BRUDDPLATE: Kaia Huuse gir ut album med sin svenske kjæreste Johan Persson  i ryggen. Foto: Anders Grønneberg / Dagbladet
BRUDDPLATE: Kaia Huuse gir ut album med sin svenske kjæreste Johan Persson  i ryggen. Foto: Anders Grønneberg / DagbladetVis mer

Anmeldelse: Kaia Huuse - «Uvær»

Huuse synger og dikter om bruddet med Eggum

Huuse-låter på det jevne, men diktene blir for pretensiøse.

ALBUM: Tittelen «Uvær» kan sikkert tolkes på mange måter. Det er gått et par år siden bruddet mellom Jan Eggum og Kaia Huuse ble kjent, og da kommer selvfølgelig «bruddplata». Her er låter som «Du kan gå», «Toget mot Stockholm», «Like vakker» og «Kanskje var det aldri kjærlighet».

Uvær

Kaia Huuse

4 1 6
Plateselskap:

Grappa/Musikkoperatørene

«Huuse på det jevne.»
Se alle anmeldelser

Huuses kjæreste, Johan Persson, som i mange år har spilt med Lars Winnerbäck, har produsert og spiller gitarer, tangenter og munnspill m.m. Han har også skrevet melodiene sammen med Huuse, mens sistnevnte står for ordene. Musikerne er alle svenske.

Brudd

Eggum har for lengst gitt ut «En annen», sjøl om han nekter for at den handler om bruddet. Det er riktignok bare én låt, men til gjengjeld er den mer elegant og flere hakk hvassere tekstmessig enn Huuses bidrag av typen «Vi sitter tett sammen / i hver vår by i kveld / Jeg tror det kalles kjærlighet» (...) «Vi har aldri snakket / men jeg eier stemmen din / og om alt forsvinner / er du endå alltid min» (duetten «Hold om meg»).

Skal vi pirke litt, er Huuse offer for en smule språkforvirring her. Én ting er bruken av ordet endå (fremdeles), men, altså, tittelen må bli «Hold rundt meg» på norsk eller «Håll om mig» på svensk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Noncahalant

Kaia Huuses problem har alltid vært at man ikke tror helt på henne. Vokalen er ikke like kjølig nå, men den er fortsatt i overkant nonchalant og slentrende. Ekte feeling finner jeg ikke nå, heller.

Rocka huuse

Låtene blir også statiske, mens «Vitsen med å være ung» har det mest interessante arrangementet. «Smuler var bedre enn ikkeno / En nydelig nummer to», synger Huuse, akkompagnert av ringlende gitarer. Så rocka og energisk kan jeg ikke huske å ha hørt henne, og det kler henne faktisk.

Påfølgende «Uansett» minner riktignok om en dansebandlåt, men er i hvert fall albumets mest fengende. I «Bare konen» kan være et ganske så bittert oppgjør med eksen, og en tittel som «Kanskje var det aldri kjærlighet» sier det meste. Her er hun ikke bare personlig, men ganske så privat.

«Det aller fineste», med blåsearrangement av Persson, er kanskje albumets mest vellykkede totalt sett.

Pretensiøse dikt

Men så var det disse diktene, da.

Albumet avsluttes med 13 «bonusspor», dikt akkompagnert av Persson på gitar eller tangenter. Det var ingen god idé. Huuse gir samtidig ut «En liten bok om kjærlighet», men hun er tross alt en bedre sanger og låtskriver enn dikter. Dette blir i overkant pretensiøst, og de blir ikke bedre med musikk til.