Hva - er mannen frekk?!

Jeg skutter meg litt mens jeg bestemmer meg for å overholde mitt prinsipp om ikke å gi noe til tiggere, ønsker mannen lykke til og haster videre til jobben.

TIGGING: «Unnskyld, men du har ikke tid til å høre, jeg ser at du har det travelt med å komme deg på jobb, la deg ikke hefte av meg.» FOTO: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix
TIGGING: «Unnskyld, men du har ikke tid til å høre, jeg ser at du har det travelt med å komme deg på jobb, la deg ikke hefte av meg.» FOTO: Stian Lysberg Solum / NTB ScanpixVis mer
Debattinnlegg

Hvorfor går du her og tigger? spør jeg mannen som holder papirkruset fram mot meg. Jeg hører selv at jeg utbryter det litt kvast og hardt. Øynene i det garvete ansiktet ser mildt og vennlig på meg før han svarer på dårlig engelsk: «Unnskyld, men du har ikke tid til å høre, jeg ser at du har det travelt med å komme deg på jobb, la deg ikke hefte av meg». Hva - er mannen frekk?!

Jeg er riktignok på vei til jobb, kommer fra det private parkeringshuset hvor jeg har satt den nye bilen min fra meg på plassen som koster meg rundt 100.000,- i året - men jeg bestemmer selv hva jeg har tid til eller ikke! - og gjentar mitt spørsmål. Istedenfor å svare meg direkte spør han om jeg har barn. Ja jeg har faktisk tre stykker.

Hvor heldig du er, tredobbel lykke! utbryter han mens hendene løftes mot himmelen - og han forteller: «Jeg skulle egentlig vært enda lykkeligere enn deg, for jeg har fire barn, men dessverre, jeg er dypt ulykkelig, for jeg sliter med å gi dem en daglig menneskeverdig tilværelse. Tilstandene i mitt hjemland er håpløse. Jeg hadde jobb og eide et lite hus, vi klarte oss så pass at vi kunne sende barna på skolen. Jeg måtte selge huset og nå bor vi svært kummerlig og jeg har ingen jobb.

Jeg har søkt etter arbeid i mange land rundt om i Europa uten resultat. Arbeidsledigheten er rekordhøy over alt. Vår eneste mulighet for å skaffe våre barn klær på kroppen og mat i magen er å spørre mennesker som har mye mer enn oss om de vil dele litt med oss - hjelpe oss i vår nød. Og siden Norge er det rikeste landet i Europa reiser jeg hit. Derfor biter jeg stoltheten i meg og står her på gata i Oslo og tigger. Nå har du fått mitt svar på ditt spørsmål» - avslutter han mens han retter seg opp og ser meg rett i øynene.

Jeg har i smug tittet et par ganger på uret mitt, redd for at dette ville dra ut - men det tok ikke mer enn drøyt fem minutter, så det er ok. Jeg skutter meg litt mens jeg bestemmer meg for å overholde mitt prinsipp om ikke å gi noe til tiggere, ønsker mannen lykke til og haster videre til jobben, snur etter 10 meter, går hastig tilbake og putter en femtilapp i pappkruset og forlater ham uten et ord. Konsentrasjonen gjennom arbeidsdagen videre var ikke helt som vanlig og da den var over og jeg gikk og hentet bilen for å hente minsten i barnehagen - gikk jeg en annen vei enn den jeg brukte å gå.

Kåre Bakken, pensjonist

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.