Hva angår Jack

Hollywood-myten Jack Nicholson (66) er for 12. gang nominert til Oscar. Denne gang for sin tolkning av et pensjonert A4-menneske i premiereklare «Hva angår Schmidt».

Anmeldelse: Nicholson som pensjonist i roadmovie LOS ANGELES (Dagbladet): - Jo visst, det er alltid hyggelig å bli æret for det arbeidet du har gjort, men denne filmen var virkelig et lagspill. Enhver skuespiller må føle støtte fra alle rundt seg for å yte sitt beste, sier Nicholson ydmykt. Han har forsøkt å legge håret bakover denne morgenen hvor han har funnet det for godt å møte en gruppe journalister på et hotell i Beverly Hills. Men håret står høyt opp på sidene, og han har poser under øynene og er hes.

- Din medskuespiller Kathy Bates sa hun trengte et par cocktailer før hun gjorde nakenscenen med deg i boblebadet. Hvor mange trengte du?

Nicholson gliser, og ser åpenbart ingen grunn til å skru ned rykteflommen om hans narkotikaforbruk:

- Alkohol er ikke min ting, er Nicholsons korte svar, før han setter opp sitt bumerang-glis og ler.

Sterk skuespiller

- Men jeg er svært imponert over Kathy. Hun er en overbevisende og sterk skuespiller, som jeg beundrer. Hun var den som var minst forstyrret av alle på filmsettet før og under nakenscenen. Hun bare marsjerte rett inn kliss naken, og gjorde hva hun skulle gjøre. Men du vet; folk er ganske snille på et filmsett når en skuespiller er så sårbar som i en slik scene.

- Ville du ha gjort det selv?

- Nei.

- Hvorfor ikke?

- Jeg regisserte en gang filmen «Drive, He Said» som hadde en del nakenscener med menn, og jeg måtte være helt ærlig med skuespillerne i filmen om at jeg ikke hadde kastet klærne hvis jeg hadde blitt spurt. Det er en personlig sak for hvert enkelt menneske.

For over 30 år siden satt Jack Nicholson bakpå motorsykkelen til Peter Fonda på landeveien i «Easy Rider». Han fikk sin første Oscar-nominasjon for rollen. I sin nå premiereaktuelle film «Hva angår Schmidt» tar han en liknende tur. Nå som enkemann og pensjonert forsikringsselger i bobil gjennom Midtvesten i et forsøk på å få sin datter fra tanken om å gifte seg med en vannsengselger med hockeysveis. Og som finner mening i livet gjennom kontakt med sitt fadderbarn Ndugu.

Han sikret seg sin 12. Oscar-nominasjon for beste mannlige hovedrolle for sin tolkning, noe som gjør ham historisk.

Ingen mannlig skuespiller har fått flere nominasjoner enn Nicholson, som har dominert de fleste av filmene han har vært med i siden han avsluttet jobben som postbud for tegneserieavdelingen i MGM i Hollywood.

Nicholson har i flere år vært fascinert av regissør Alexander Paynes skarpe blikk. Da Payne tilbød ham å tolke hvermannsen Warren Schmidt, en rolle du kanskje aldri hadde trodd du skulle se 66-åringen i, han som ofte assosieres med roller som psykopat, gærning eller ond «Batman»-joker, var han ikke i tvil.

- Jeg ser alltid etter utypiske Jack-roller, og jeg liker filmmakere som vil lage noe som ikke nødvendigvis er hva folk aller helst vil se og høre. Jeg synes ikke Alexander gir et kynisk bilde av USA i filmen. Han vil bare ikke sukre sine filmer. Hva annet kan en ærlig filmmaker gjøre? spør Nicholson.

- Fortsatt utfordringer

- Hvilke utfordringer er det igjen for deg?

- Vel, etter denne filmen laget jeg komedien «Anger Management» med Adam Sandler. Jeg har alltid likt hans prosjekter, selv om jeg ikke forsto så mye av hans komedier. Derfor ville jeg være med i filmen. Det var en fin læringsprosess for meg, så det er alltid utfordringer, sier 66-åringen.

Han innrømmer at han har vurdert å trekke seg tilbake som skuespiller, men er nå overbevist om at yrket vil forfølge ham til graven. Han forteller at han for tida bor alene, og bruker mye tid sammen med barna fra ulike forhold gjennom åra, både i Los Angeles og i Aspen i Colorado.

- Fritid er noe jeg setter høyt, selv om jeg ikke bruker så mye tid i skibakken som ungene mine. Jeg leser imidlertid som en tulling.

TIL GRAVEN: Jack Nicholson har vurdert å trekke seg tilbake som skuespiller, men nå innser han at det ikke nytter. Yrket vil forfølge ham til graven. Her som pensjonist i «Hva angår Schmidt».