Foto: NTB scanpix
Foto: NTB scanpixVis mer

Hva avgjør om du er kvinne eller mann?

Kanskje er det tid for å spørre foreldre om hva de mener om den nye garderobepraksisen?

Meninger

Menn som elsker kvinner vet hva en kvinne er. Kvinner som elsker kvinner vet også det. Det å være kvinne er ikke en sosial konstruksjon. Kjønn er ikke en indre essens, en tanke eller en følelse. Likevel fremstilles det stadig oftere slik. Det gjør at det å være kvinne blir noe udefinerbart – begrepet mister sin mening.

Biologien kjennetegner kvinner og menn. Vi mennesker blir til ved at en sædcelle fra en mann fester seg på eggcellen hos en kvinne og kjønn er en realitet som kan påvises. Eller?

Da Stortinget vedtok loven om endring av juridisk kjønn i 2016, la de også grunnlaget for at definisjon av kjønn blir en udefinerbar indre essens – en essens det er umulig å påvise. Stortinget inkluderte ikke kvinneorganisasjoner i ekspertgrupper og utvalg når lovendringen om kjønn som direkte angår jenter og kvinner skulle utredes.

Hva kommer det av? Skal ikke jenter og kvinner få uttale seg om hva vi tenker om å dele dusj, krisesentre eller fengsel med selvidentifiserte kvinner med mannlig kjønnsorgan? Og bør ikke foreldre til mindreårig jenter informeres om at deres døtre nå skal dusje i samme garderobe som selvidentifiserte kvinner med mannlig kjønnsorgan?

Daisy Sælen Hafstad og Vegard Rødseth mener at de som hevder det å være kvinne handler om realiteter som for eksempel medfødt biologi og reproduktive organer har et ekskluderende kvinnesyn.

Om transpersoner opplever det som krenkende at jeg eller andre ikke opplever dem som det kjønnet de selv opplever seg, så får de bare bli krenket. Vi lever i en verden der andre mennesker også skal ha plass til å tenke, mene, oppleve og ytre seg.

For å ikke tåle andre oppfatninger om problematikk knyttet til kjønn enn den man selv har - handler ikke om å være sårbar fordi man er transseksuell. Det handler om noe langt mer alvorlig.

Flere har tatt ordet i debatten om kjønn. Legene ved Nasjonalt behandlingssenter for transseksualisme på Rikshospitalet (NBTS) varslet om en eksplosiv økning i antall tenåringer som ønsker kjønnsskifte, og særlig blant jenter som vil bli gutter og mante til forsiktighet med hensyn til å gi barn og unge mennesker hormoner eller kjønnskorrigerende operasjoner.

Dr. Ray Blanchard, best kjent for sine forskningsstudier på blant annet transseksualisme og seksuell orientering formidler i et YouTube-intervju hvordan foreldre som ikke bekrefter ungenes opplevelse av kjønnsidentitet eller ønske om medisinsk behandling, blir anklaget for å drive ungene sine til selvmord. Blanchard kaller denne retorikken en form for «blackmail».

Foreldre er i ferd med å ikke lenger kunne beskytte ungene sine mot ivrige sexologer, skeive organisasjoner og transaktivister som mener barna deres er født i feil kropp. Ved Englands eneste offentlige klinikk for transseksualisme for barn, kan opptil 150 ungdommer med autistiske trekk ha fått såkalte «pubertetsblokkere», som stopper kroppens modning. Denne antakelsen er basert på at rundt en tredjedel av alle som har blitt henvist til klinikken, har fått påvist autistiske trekk.

Eksperter frykter at ungdom med autisme feilaktig kan tro at de er født i feil kropp. MP David Davies fra Tory-partiet ber om full gransking av saken og frykter det offentlige helsevesenet (NHS) her står overfor en skandale.

I likhet med Skandinavisk foreldrenettverk for personer med raskt tilkommet kjønnsdysfori støtter Harry Benjamin Ressurssenter opp om at utredning og behandling av transseksualisme bør foregå på Rikshospitalet og ikke overlates til sexologer eller privatklinikker.

Anki Gerhardsen har trukket frem at: «Homofiles rettighetskamp har svært lite til felles med psykisk og fysisk identitetsforstyrrelse (..) og «nettopp fordi transfeltet har havnet i LHB-gruppen, har det vært nesten umulig å problematisere fenomenet uten å få merkelappen fobisk, fordomsfull, fiendtlig eller reaksjonær».

At jenter og kvinner ikke ønsker å dele garderobe eller dusj med selvidentifiserte kvinner med penis provoserer mange transaktivister. Er jenter og kvinner som tenker på seg selv og det de er komfortable med egoistiske? Burde vi sette hensynet til transkvinner med mannlig kjønnsorgan foran alt, også våre egne behov?

Jeg vet ikke om folk har tenkt på det, men kvinnegarderoben er også for mindreårige jenter. Mener Stortinget at mindreårige jenter skal dele garderobe og dusjrom med det som for dem ser ut som voksne menn? Bjørn Maaseide, tidligere leder for SATS ELIXIA i Norge, er ikke i tvil: «Hvis du skal dusje i våre garderober og har et mannlig kjønnsorgan, så går du i herregarderoben. Har du kvinnelig kjønnsorgan, så går du i damegarderoben».

Kanskje er det tid for å spørre foreldre til mindreårige jenter om hva de mener om den nye garderobepraksisen?

Rettelse (22:45, 30.07):

«Ved Englands eneste offentlige klinikk for transseksualisme for barn, kan opptil 150 ungdommer med autistiske trekk.» sto tidligere som «Ved Englands eneste offentlige klinikk for transseksualisme, kan opptil 150 ungdommer med autisme»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.