Hva betyr annamme, røysert, mødig og herpesere?

Ny bok om utrydningstruede ord. Hvilke savner du mest?

(Dagbladet.no): Når brukte du sist ordet «forsmedelig»? Eller pakkenellik? Språket vårt forandrer seg hele tiden. Enkelte ord som var vanlige for 20 år siden, hører vi knapt i dag.

- Jeg synes det er en tendens til at språket blir forenklet. Mange ord har blitt kortere. Se på sms-språket, for eksempel. Ungdom er eksperter i å forkorte ting, sier Astrid Skår.

Hun har samlet utrydningstruede norske ord i to bøker. Første bind «Utrydningstruede ord» kom i 2004, og nylig var hun klar med oppfølgeren.

- Det begynte med en idé i forlaget. De så at det var stor interesse for språk. Vi spurte forfattere, lingvister, venner og bekjente, og samtlige hadde et ord de mente var på vei ut og ville beholde, forteller hun.

Omsonst er populært

Etter at den første boka kom ut, var hun på besøk i «Nitimen» på NRK P1 for å prate om den. «Nitimen» oppfordret lytterne til å sende inn sine favoritter blant truede ord, og det rant inn med forslag. Til slutt satt hun med 500 ord og materiale til flere bøker.

- Fortsatt har jeg en lang, lang liste. At språk engasjerer, er det ingen tvil om, sier hun.

De flittigste bidragsyterne har vært eldre. Spesielt mange savner adverbet «omsonst», som har fått følgende tekst i boka:

UTRYDNINGSTRUEDE? Når brukte du sist disse ordene? Illustrasjon
UTRYDNINGSTRUEDE? Når brukte du sist disse ordene? Illustrasjon Vis mer

«Omsonst har vi fått fra tysk. Det er sjelden i bruk, men betyr kort og godt forgjeves.

Hvorfor jeg kommen er herned,

Du udentvivl alt forud veed,

Saa jeg omsonst det dølge vilde.

Og det er ilde,

Bekiendte Ting at dølge vilde.

Johan Herman Wessel: Herremanden (posthumt).»

Mer nyansert språk 

Hvert ord har fått sitt litterære sitat, for å vise hvordan det har blitt brukt. Skårs egne favoritter er «røffel», som betyr «irettesettelse», og «retthaversk», som betyr «påståelig».

- Jeg synes det er synd at alle disse ordene skal gå i glemmeboka. Jeg regner ikke med at de skal komme inn i dagligtalen igjen. Men jeg håper at vi kan ha dem i bakhodet, sier hun.

- Men gjør det egentlig noe at språket er i forandring?

- Nei, jeg har alltid hevdet at språk må være i utvikling. Samtidig bør vi holde på noe, så vi får et mer nyansert språk. Også er det jo veldig morsomt å leke med ord, mener hun.

Det vet Helene Uri, forfatter av bøker som «Den store faktaboka om språk» og «Perler for svin», mye om. Hun har flere eksempler på ord som godt kunne få en renessanse.

- Jeg synes det er veldig sørgelig at «formiddagsmat» er på vei ut, og at alle bare spiser lunsj hele tiden. Det er et veldig godt, greit norsk ord som fungerer aldeles utmerket. Det er et eksempel på hvordan vi bytter ut et norsk ord med et engelsk, uten noen annen grunn enn at det nye høres hippere ut, sier hun.

Caps for skyggelue

- Jeg er veldig for språkforandring, det er jo ikke mulig å hindre det. Men jeg synes det er interessant med fenomener som fortsatt finnes, og som vi plutselig kaller for andre ting, forklarer hun.

Ordet «skyggelue» er et annet eksempel på det. «Caps» har blitt langt mer vanlig i dag.

Astrid Skår er ikke så opptatt av at norske ord blir byttet ut med utenlandske.

- Det har vært veldig mye snakk om dette med låneord, men jeg ser ikke den helt store faren i det. Låneord har vi alltid hatt, vi har hentet mye fra latin, tysk, fransk, mener hun.

- Hender det at ord som forsvinner kommer tilbake igjen?

- Nei, jeg tror nok at når de først har forsvunnet, skal det noe til for at de blir tatt opp igjen. Men det kan jo være enkelte forfattere som plutselig oppdager et ord og begynner å bruke det igjen.

Så til tittelordene:

Annamme: Kommer fra lavtysk og betyr å ta imot. Tidligere brukt i kraftuttrykk, som «fanden anamme!»

Røysert: Langskaftede gummistøvler, trolig mest brukt nordpå.

Mødig: Tretthet eller besvær. Beslektet med møye.

Herpesere: Brukt om å skamfere, ødelegge noe. I dag brukes forkortelsen «herpe» oftere.

Hvilke ord savner du?

FORMIDDAGSMAT: Helene Uri spiser bare lunsj, men savner formiddagsmaten.
JAKTET PÅ TRUEDE ORD: Astrid Skår har skrevet bøkene "Utrydningstruede ord" og "Utrydningstruede ord II".