MOTSETNING: «Erkjennelsen av at læreren er viktigst, står ofte i et motsetningsforhold til målstyringsideologien i offentlig forvaltning», skriver lederen av utdanningsforbundet. I morgen er verdens lærerdag. Illustrasjonsfoto: Bjørn Langsem
MOTSETNING: «Erkjennelsen av at læreren er viktigst, står ofte i et motsetningsforhold til målstyringsideologien i offentlig forvaltning», skriver lederen av utdanningsforbundet. I morgen er verdens lærerdag. Illustrasjonsfoto: Bjørn LangsemVis mer

Hva betyr det at læreren er viktigst?

Med uvettig målstyring risikerer vi å sitte igjen med tall som forteller at alt står bra til, samtidig som virkeligheten er en annen.

Læreren er viktigst! Dette er mantraet i alle diskusjoner om utdanningspolitikk. Men hva betyr det egentlig? I morgen er Verdens lærerdag og en god anledning til å reflektere over dette spørsmålet.

Våre folkevalgte har omsider blitt overbevist om at læreren er viktigst. Dermed har vi tilsynelatende lagt et godt grunnlag for arbeidet med å forbedre skole og barnehage. Men problemet er at erkjennelsen av at læreren er viktigst, ofte står i et motsetningsforhold til målstyringsideologien i offentlig forvaltning.

Læreryrket er blant de aller mest komplekse yrkene i samfunnet. En god lærer skal være faglig dyktig og kunne legge til rette for læring og utvikling i et langsiktig perspektiv. Fordi alle barn og unge er unike individer og enhver gruppe har sin egen dynamikk, er fleksibilitet og godt skjønn avgjørende. Vi er helt avhengige av at lærere kan bruke sin kunnskap til å fatte kloke avgjørelser i hverdagen.

Da må vi skape systemer som legger til rette for dette. I dag bruker vi for mye krefter på å oppfylle mål som lar seg kvantifisere, men som ikke nødvendigvis er de viktigste. Og vi klarer ikke å redusere mengden av innrapportering og byråkrati - selv om det er grundig dokumentert at dette stjeler tid fra kjerneoppgavene. Dermed undergraves grunnlaget for en sterk profesjon og et godt utdanningssystem.

De alvorlige konsekvensene en slik utvikling kan føre med seg, har blitt tydelige i det siste. I politiet har vi sett at antall kvantifiserbare målsettinger hjelper lite, hvis man ikke utvikler kompetanse for handling når det virkelig trengs. Fra sykehussektoren har vi fått en påminnelse om farene ved at byråkratiets logikk trumfer faglige vurderinger. Og i Nav-systemet blir ansatte målt på hvor mange aktivitetsplaner de produserer, mens det viktigste, selve innholdet i planene, holdes utenfor.

Med uvettig målstyring av denne typen risikerer vi å sitte igjen med tall som forteller at alt står bra til, samtidig som virkeligheten er en annen. Dette er uheldig. Hva er alternativet?

Mimi Bjerkestrand. Leder, Utdanningsforbundet
Mimi Bjerkestrand. Leder, Utdanningsforbundet Vis mer

Vi trenger ikke bevege oss lenger enn til Finland for å finne en helt annen tilnærming. Finnene er kjent for sitt gode utdanningssystem. Dette har de oppnådd ved å gå på tvers av internasjonale trender som omfattende målstyring, kartlegging og konkurranse. De har unngått toppstyrte krisestrategier. I stedet har de brukt 30 år på en langsiktig styrking av lærerprofesjonen.

Også i Norge må vi erkjenne motsetningen mellom topptung målstyring og en reell styrking av lærerrollen. Det er først når vi forstår dette, at vi virkelig forstår hva det vil si at læreren er viktigst.

Følg oss på Twitter