SØTT, STRAMT OG RENSKÅRET: Kontraster, enkle og rene former, og ikke minst en distré maler, sjarmerer i bildeboka «Malermester Grønn,» signert illustrasjon- og designstudioet Yokoland.
SØTT, STRAMT OG RENSKÅRET: Kontraster, enkle og rene former, og ikke minst en distré maler, sjarmerer i bildeboka «Malermester Grønn,» signert illustrasjon- og designstudioet Yokoland.Vis mer

Hva betyr fargene for oss?

Superkvartett begeistrer med sjarmerende bildebok.

ANMELDELSE: Det prisbelønte illustrasjon- og designstudioet Yokoland består av Aslak Rønsen, Thomas Nordby, Martin Lundell og Espen Friberg. Kvartetten er et friskt pust på illustratørsiden, og har bøker som Øystein Dolmens «Parkvesen og andre vesener» på merittlisten.

Denne gangen står Yokoland for både tekst og bilder, og de lykkes godt: «Malermester Grønn» er en delikat og overraskende lek med form og farge.

Enkel moro
Malermester Grønn maler det meste, fra klokker til gafler. Men en dag er spannet med grønnmaling søkk vekk. Snart vokser køen av irriterte kunder utenfor den stakkars malermesterens dør. Det er til å bli nervøs av.

Fortellingen er stram og ordknapp og beregnet for barn fra tre år. Litterære virkemidler som gjentakelser og spørsmål brukes for å dra leseren med på letingen etter spannet:

Hva betyr fargene for oss?

«Når var det han brukte grønnmalingen sist? Var det da han malte stakittgjerdet utenfor huset sitt? Nei, det ble rødt. Var det da han malte ordførerens slips? Nei, det ble grått.»

Visuelt gir boka assosiasjoner til Paul Gaugins illustrasjoner til Inger Hagerups vers: Kontraster og enkle former utgjør det umiddelbare blikkfanget. Kun fire farger anvendes. Bakgrunnen er sort, resten er hvitt, grått eller, selvfølgelig, grønt.

Overrasker
Det er skrevet mange bøker om farger for barn, men Yokoland greier å gjøre det nytt. Høy sjarmfaktor er også et pluss. Malerens katt, som stikker hodet inn på siden, samt et plutselig hull i arket, bidrar til den.

Det som gjør at boka skiller seg ut, er at den viser hva farger betyr for oss. Boka forteller om rød båt og gule gafler, uten å sette farge på tingene. De er hvite. Det er både frustrerende og bevisstgjørende.

Stikk i strid med det antatt pedagogiske introduserer boka den språklige formen, for eksempel begrepet «fiolett,» uten å avsløre innholdet i begrepet.

Det er et overraskende grep og medvirker til at denne visuelt og tekstlig renskårne boka begeistrer.